– Nå er det snakk om maskinlæring overalt. Men da vi startet med dette i Halden, var det ikke sånn. Vi startet sent på 80-tallet og tidlig på 90-tallet. Når det gjelder kunstig intelligens kan du ikke starte fra ingenting.
Det er over 20 år siden Knut Johansen jobbet som forsker ved Institutt for Energiteknikk i Halden. Nå sitter seriegründeren ved siden av Gareth Burns i Equinor Energy Ventures og Siri Kalvig i fornybarfondet Nysnø på Equinors kontorer på Fornebu.
120 millioner kroner legger Equinor og Nysnø til sammen på bordet gjennom en emisjon for å få en bit av Johansens siste gründersatsning, selskapet Esmart Systems. I tillegg skal 30 millioner kroner hentes fra andre investorer.
Esmart Systems er kjent for overvåkning av kraftnett med droner og kunstig intelligens. I tillegg driver selskapet med effektivisering av energi gjennom batterier og solpaneler ved bruk av kunstig intelligens.
Seriegründer
It-gründeren har gjennom årenes løp tjent godt på vekstselskaper. Johansen ledet og etablerte selskapet Hande-El Skandinavia på midten av 1990-tallet som utviklet programvare for kraftbørsen i USA og den nordiske kraftbørsen Nord Pool.
Senere etablerte Johansen programvareselskapet Navita Systems, som laget systemer for kraftbørsene og energiselskapene i Europa og USA. Det selskapet ble solgt i 2012. Felles for dem begge var at de hadde en sterk vekst. Selv har Johansen tidligere anslått at han har innkassert rundt 100 millioner kroner på aksjesalg av selskaper han har vært med på å etablere.
Mer enn doblet på to år
Hvor mye Johansens nye teknologiselskap Esmart Systems prises til i denne runden vil ingen av partene ut med.
– Vi vil ikke si noe om det nå, sier Gareth Burns i Equinor Energy Ventures.
Men etter det Dagens Næringsliv forstår verdsettes selskapet til over 700 millioner kroner i emisjonen. Kongsberg Digital er største eier i selskapet med 27 prosent av aksjene etter emisjonen hvor selskapet bidrar med et mindre beløp. Kongsberg Digital skjøt inn 100 millioner kroner i Esmart Systems. Da ble selskapet priset til i underkant av 300 millioner kroner.
– Vår ambisjon er å skape en sterk enhet i Norge innen kunstig intelligens, sier Johansen.
Johansen selv vil eie 15 prosent av selskapet etter emisjonen.
Så langt har ikke inntjeningen i selskapet stått i forhold til prisingen. Driftsunderskuddet endte på nesten 50 millioner av en omsetning på 70 millioner kroner i fjor.
– Vi må investere kraftig og få produktene på markedet før våre konkurrenter. Det er en bevisst strategi. Vi regner med å tjene penger innen tre år, sier Johansen, som regner med en omsetning på 100 millioner kroner i år og 180 millioner kroner neste år.
– Fem av de ti største kraftselskapene i verden jobber med oss, sier Knut Johansen.
Ny bølge
Gareth Burns i Equinor Energy Ventures har stor tro på Johansen og teknologien.
– Vi har et globalt mandat. Når vi gjør våre verdivurderinger, ser vi på hvem som er best i sin klasse i segmentet de er i. Når det gjelder Esmart likte vi spesielt at selskapet jobber i partnerskap med velkjente navn som Microsoft. For virkelig å lykkes, må man lykkes internasjonalt, sier han.
Også Siri Kalvig i Nysnø ser store muligheter for det som er fondets andre investering. Den første var solenergiselskapet Otovo.
– Vi har vært i drift siden juni. Det som overrasker meg mest, er alle mulighetene vi har. Timingen nå er virkelig god. Jeg har jobbet med fornybar i mange år, og nå er det store muligheter, sier Kalvig.
– Fornybarinvesteringer har gitt svak avkastning historisk. Hvorfor skal det endre seg nå?
– Hvis du ser på historien for oppstartsinvesteringer innen fornybarsektoren, var det store midler som gikk inn i dette for ti år siden. Det var hett, og prisingen gikk i været. Da markedet krasjet, var konsekvensen at mange tidlige investorer tapte penger. Nå snakker vi om en ny bølge. Mer av pengene går nå inn i programvare. Det er et annet nivå av kapitalbehov. Utfallet er det for tidlig å si noe om, men vi har hatt veldig positiv utvikling med økning av verdiene i vår portefølje så langt. Det er papirpenger på dette tidspunktet, for vi har ikke realisert gevinster så langt, sier Burns.
– Jeg er enig. Før var jeg mer en del av forskningsmiljøet, men jeg så hva som skjedde. Det har vært litt humpete, men det har skjedd et sceneskifte nå, sier Kalvig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
