Milliardarving Katharina G. Andresen har i flere år vært et kjent ansikt i offentligheten.
Hun er datter av Johan H. Andresen og skal sammen med lillesøsteren ta over investeringsselskapet Ferd. Selskapet eier blant annet sportsmerket Swix.
De siste årene har Katharina G. Andresen åpnet mer av privatlivet sitt gjennom bilder og innlegg på sosiale medier som Instagram, Facebook og Snapchat.
Men det har også hatt sin pris.
Flyttet hjem etter stalking
— Det handler om hvor personlig en vil være. Min Instagram-konto er overfladisk, «nå gjør jeg dette», «jeg synes det var gøy». Jeg tenker ikke så mye over det jeg legger ut. Men en bør begynne å tenke over hva en faktisk legger ut når en har følgere. Det påvirker flere enn man tror, sier Andresen.
DN har samlet fem av landets arvinger - noen av dem som skal ta landet videre: Norges rikeste kvinne og mann, Katharina G. Andresen og laksearving Gustav Magnar Witzøe (24). Eiendomsarving Anette Ringnes, Norwegian-arving Lars Ola Kjos og Sasha Siem, datter av skipsreder Kristian Siem.
Ingen av de fem arvingene rører mobilen under den fire timer lange middagen, bortsett fra i pausene.
— Har noen av dere opplevd nettmobbing, hets eller den slags?
Det blir stille en lang stund. Så tar Andresen ordet.
— Det var én av grunnene til at jeg flyttet fra Amsterdam. Det ble litt intenst med stalking og sånt. Jeg følte meg egentlig litt alene. Jeg var borte fra familie og alle jeg kjente. Da valgte jeg heller å komme hjem. Stalkingen ble fysisk etter hvert, sier Andresen.
Stalkeren fant henne i sosiale medier.
– Det var en mann som fulgte etter meg til studenthybelen. Han så at jeg gikk inn døren og når jeg skrudde på lyset i leiligheten. Han skrev til meg i en privat melding på Instagram, og spurte om jeg bodde i den og den leiligheten. Han traff spot on. Det var 600 leiligheter i bygget, forteller Andresen.
Hun kontaktet med en gang faren og sammen bestemte de at hun skulle flytte fra Amsterdam.
– Det var det verste tilfelle, og jeg har ikke opplevd noe lignende i etterkant. Men det viser hvor ille det kan bli, sier Andresen.
Ikke stolt av alle innlegg
Etter opplevelsene i Amsterdam, ble Andresen mer bevisst på hvilke bilder hun legger ut på nettet og når.
— Jeg deler først på nettet hvor jeg har vært etter at jeg har reist videre. Særlig i land hvor jeg ikke kjenner så mange, kan omgivelsene føles mer utrygge når jeg er langt unna familien.
Når Andresen legger ut et bilde på Instagram, kan hun av og til være lei seg eller sur. Det er ikke det «smarteste» hun gjør, innrømmer hun.
—Jeg har aldri angret på noe jeg har lagt ut, men jeg har tenkt at det ikke var det smarteste valget jeg gjorde akkurat da. Når jeg har vært lei meg eller sur, har jeg lagt ut noe jeg ikke ville ha gjort i ettertid. Noen ganger kan det bli litt korttenkt, sier hun.
Savn fra skitten hybel
Hun synes det er vanskelig å vite hvordan det hun legger ut tolkes av de som ser bildene og leser teksten.
—Det kan være et bilde eller en «undercaption» jeg ikke er så stolt av i ettertid, som jeg ikke opplever reflekterer meg som person, men som blir spredt rundt i mediene, sier Andresen.
Ett av disse øyeblikkene skjedde i 2015 da hun akkurat hadde flyttet til Amsterdam for å studere. Der ble hun tildelt «den minste hybelen», som hun måtte dele med en annen jente.
— Det var ikke noe nytt at en måtte dele med en annen person, men vi hadde fått et enkeltrom som skulle brukes som et dobbeltrom. Da la jeg ut et innlegg på Instagram og sa at jeg savnet ditt og datt.
På bildet hun viser til, tar hun en selfie hjemme fra soverommet i den herskapelige villaen på Frogner: «Jeg burde aldri klage…Men jeg savner mitt lange hår, det store rommet mitt, popkunsten min, klærne, skoene og veskene mine. #studentlivet. Små, skitne studenthybler.»
— Jeg ble fremstilt i mediene som en bortskjemt drittunge. Det var ikke så gøy, sier hun.
Bøtelegger «bildetyver»
Katharina Andresen og Ferd følger med på hvem som misbruker bildene fra hennes åpne profil på Instagram.
— Jeg har sagt at bildene mine er private og at ingen får lov til å ta dem, men selvfølgelig er det folk som gjør det. De er offentlige, så det er jo min skyld. Men de får en bot, da, fra oss. Det er noen aviser i utlandet som gjør det, sier Andresen.
Selv om Andresen ikke alltid har lyktes med strategien på sosiale medier, har hun et bevisst forhold til hva hun legger ut hvor.
— Jeg har Twitter og Facebook som fremmer gode ting og det litt mer profesjonelle, og så har jeg Instagram og Snap som er meg. Min boble er Instagram og Snapchat.
Fest og familie
Oppdrettsarvingen Gustav M. Witzøe deler også raust på både Instagram og Snapchat. Han er landets rikeste og storeier i laksegiganten Salmar.
Witzøe legger ut festbilder, bilder sammen med venner, ferier og moren og faren. Han tenker ikke så mye over at han representerer bedriften utad 24 timer i døgnet gjennom sosiale medier.
«Hei mamma. Jeg har lyst til å skrike høyt for deg, fordi jeg er så stolt av deg,» står det på ett av flere bilder Witzøe har lagt ut av seg selv og moren. Lenger ned på Instagram-kontoen kommer det et bilde av en naken dame på et bord dekket av sushi.
— Tenker du over at du representerer bedriften når du er på sosiale medier?
— Nei, ikke egentlig, fordi jeg er en privatperson når jeg er på sosiale medier. Jeg kunne kanskje ha vært heldigere med noen av bildene, svarer han lavmælt og legger til:
—Jeg synes det er litt uheldig i sosiale settinger at de fleste sitter på telefonen i stedet for å prate med hverandre og være sosiale. Det synes jeg er dumt, en blir sånn selv, men jeg prøver å være bevisst på det.
Eiendomsarvingen Anette Ringnes, datter av milliardær Christian Ringnes, har ikke noe spesielt behov for å være aktiv på sosiale medier.
— Jeg har en søster som er flaggskipet på sosiale medier. Jeg tror hun og min far metter allmennhetens appetitt på familien Ringnes, sier Ringnes.
Søsteren Isabelle Ringnes (29) står bak likestillingskampanjen HunSpanderer, og leder Tenk, et teknologinettverk for kvinner.
Perfekte liv på Insta
Debatten om folks tilsynelatende lykkelige fasadeliv i sosiale medier engasjerer også de fem arvingene DN har samlet.
—Vi snakker om generasjon perfekt og at sosiale medier brukes til å vise hvilke fantastiske og lykkelige liv vi lever. Det hadde vært bra for forretningsverdenen om sjefer turte å være mer menneskelig i møte med offentligheten, sier Sasha Siem.
— Jeg kunne sikkert ha vært bedre på å legge ut ting som ikke er så fint og flott. Men du vil jo gjerne legge ut slike bilder, sier Witzøe.
— Er det sånn at en kommer inn i en sirkel som gjør at man hele tiden skal sørge for at det en legger ut er interessant nok eller fint og flott, spør Lars Ola Kjos.
— Ja, det blir fort litt sånn, svarer Witzøe.
— Jeg tror sosiale medier har endret måten vi snakker om andre mennesker på, sier Ringnes.
— Det er så viktig å tenke på at det finnes en person i andre enden som tar imot kritikken. Det er skremmende hvordan unge mennesker kan bli skadet av krenkende kommentarer, sier Ringnes.(Vilkår)