Over 4000 bedrifter i 160 land bruker allerede norske Memorys kunstige intelligens til en av deres mest forhatte oppgaver – å føre timer. Med sporing på mobilen og pc-en din kan de følge alt du gjør, og føre tiden på riktig prosjekt, slik at fakturaer kan sendes ut. Nå henter selskapet 40 millioner kroner, mye for å bruke samme type data på deres neste prosjekt – å avsløre hvordan arbeidstiden vår forstyrres og misbrukes.

– Tid på verdensbasis er et megastort sort hull som vi ikke vet mye om, sier gründer og daglig leder Mathias Mikkelsen.

Han mener selskapet ved hjelp av kunstig intelligens skal klare å analysere hva vi gjør hvert minutt av dagen – samt å kunne tolke når vi er effektive.

Dermed håper han å kunne avsløre alt fra tidstyver til effekten av lengre, uforstyrrede arbeidsbolker.

– Folk sier de kommer tidlig på jobb eller sitter etter fordi de da får gjort mye. Det de egentlig sier er at de ikke får gjort arbeid som krever dyp konsentrasjon midt på dagen, på grunn av for mange småmøter, eposter og andre forstyrrelser, sier han.

«Lite oversikt»

Tid er et av våre største knapphetsgoder, og mange lever av å føre timer, men vet vi egentlig hvilke oppgaver som krever flest minutter av disse timene?

– Vi har lite oversikt over hva folk bruker tiden på, sier Lars van Marion, avdelingsleder for digitalisering i offentlig sektor for Rambøll Management Consulting, som var med og evaluerte gjennomføring av det store statlige tidstyv-prosjektet som ble startet i 2014.

I dette prosjektet ble ansatte i staten oppfordret til å melde inn oppgaver som stjeler unødvendig mye tid, og det kom inn tusenvis av meldinger. Van Marion sier han gjerne skulle hatt slike data for å kunne skille bedre mellom oppgaver som faktisk stjeler mye tid årlig og de som bare irriterer folk grenseløst, men krever lite tid.

– Det kunne vært gull verdt, og høres ekstremt spennende ut som forskningsverktøy, sier han.

Åpent landskap eller stoppeklokke på do?

Van Marion sier mange it-prosjekter bygges på relativt svake målinger av tidsbesparelser på noen minutter her og der. Han tror også dataene Memory beskriver kan bidra til en mer faktabasert diskusjon i den pågående debatten om åpent landskap eller ikke. Men han advarer om at dette må brukes klokt og ikke være et middel til å kutte bort alle pauser og sosiale funksjoner.

– Det må ikke fungere som en stoppeklokke på tidsbruk på kaffe og dobesøk og slikt, det er et totalt blindspor. Havner dette i hendene på en kortsiktig tomsing av en sjef er det trolig en ulykke både for eierne av bedriften og de stakkars ansatte, sier han.

Roland Paulsen, sosiolog ved Økonomihøyskolen Lund universitet påpeker at tidsbruk lenge er blitt målt på telefonkundesentre, og sier det har eksistert programvare som overvåker alt på datamaskinen i USA en stund.

– Det kan virke demotiverende hvis ansatte føler seg kontrollert. De opplever seg ikke som fri og at de har tillit, og det kan gjøre at de slutter å stole på arbeidsgiveren, sier han.

Han er ikke veldig optimistisk til muligheten for å lage systemer som øker effektiviteten gjennom detaljert registrering av effektivitet, uten slike effekter.

– Hver arbeidsplass preges av makt og mennesker som vil gjøre karriere, og redsel for å bli oppsagt, så slike systemer blir lett ladet, sier han.

Fire prosent mer effektive

Mikkelsen understreker at de er svært klar over at slike systemer kan misbrukes.

– Det skal ikke være en sporing som sier at du bruker 20 minutter på Facebook. Vi vil ikke lage noe Big Brother som ingen liker, vi vil løse ekte problemer, som timeregistrering, som alle hater, sier han.

Mikkelsen forteller at det bare er den enkelte ansatte som kan se rådataene i dagens produkt for timeregistrering – dataene tilhører Memory, ikke bedriften, og sjefen får bare se den ferdige timelisten.

– Men dere må vite svært mye om folk?

– Ja, ekstremt mye, og det er sensitive data. Men vi kunne ikke laget Timely uten de dataene, og slik du stoler på at banken tar vare på pengene dine, må du stole på at vi tar vare på dataene. Det er ikke en oppgave vi tar lett på, sier han.

Mikkelsen mener folk er villige til å gi fra seg data hvis de opplever resultatet som verdifullt nok. Akkurat hva selskapet vil finne er han ikke sikker på, for de seiler inn i relativt ukjent farvann.

– Jeg tror vi vil finne noe som gjør at man kan hjelpe menneskeheten å bli 3–4 prosent mer produktive. Det er verdt veldig mye penger, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her går tyrkisk politi inn i ambassaden
Mandag ettermiddag gikk tyrkisk politi inn i den Saudi Arabiske Ambassaden. Nå mener de at det er funnet bevis som støtter påstanden om drapet på journalisten Jamal Kashoggi.
00:36 Min
Publisert: