Å hente strøm fra luften som omgir oss til et trådløst febertermometer høres litt ut som magi. Men det er ikke Onios største utfordring, ifølge gründer Kjetil Meisal.

– Den største utfordringen er finansieringen. Vi må løse tekniske utfordringer, men den kompetansen har vi i Norge, han.

Selskapet hans utvikler et produkt de fleste småbarnsforeldre umiddelbart ser nytten av – et plaster som fungerer som et trådløst termometer, så man alltid kan vite om feberen stiger gjennom natten, uten å plage den syke med målinger. Det ble plukket ut som toppgründere av juryen i DNs «Årets gründere».

Onio hentet drøyt 19 millioner fra investorer i 2018, og bidro dermed til at gründere i helseindustrien hentet én milliard kroner i fjor, opp fra 670 millioner året før, viser er fersk rapport fra utarbeidet av Menon. Samtidig driver etablerte bedrifter i bransjen stadig mer forskning og utvikling, og investeringene økte fra 2,7 til 3,1 milliarder kroner i 2018.

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener industrien representerer en enorm mulighet for Norge.

– Eksportpotensialet for helseindustrien er nesten ubegrenset, sier han.

Mange gründere

Almlid viser til at næringen har vokst langt raskere enn andre næringer de siste årene, og at det er blitt mange gründere. Hele ti prosent av helseindustrien er gründerselskaper, mens andelen er to prosent for næringslivet generelt, ifølge Menons beregninger. De definerer gründerselskaper som selskaper med lønnskostnader over en halv million kroner, og kostnader som er minst dobbelt så store som salgsinntektene.

Men Norge har også klare utfordringer med konkurrenter i andre land, som fosser frem minst like fort. Norge mangler store selskaper som kan fungere som lokomotiver i denne bransjen, og svært mange av selskapene sier de må til utlandet for å få sine første betalende kunder, fordi det er for tungrodd å komme inn og få til salg i Norge.

– Er det da troverdig at Norge skal lykkes i denne industrien?

– Ja, vi kommer til å lykkes, men valgene vi gjør nå vil være avgjørende for hvor mye vi klarer å skape, sier Almlid.

Ole Erik Almlid mener Norge har fordeler i gode helsedata, og mener disse i større grad bør kunne utnyttes av helseindustrien, uten at det skal gå ut over personvernet.
Ole Erik Almlid mener Norge har fordeler i gode helsedata, og mener disse i større grad bør kunne utnyttes av helseindustrien, uten at det skal gå ut over personvernet. (Foto: Elin Høyland)

Han mener en fersk helsemelding fra regjeringen gir grunn til optimisme, og at mange ønsker å vri innkjøpene over mot mer nyskapende løsninger, både for å fornye helsevesenet og for å hjelpe gründerne med å skape en næring.

Små beløp

Selv om investeringene øker kraftig, er finansiering fremdeles et stort problem i Norge, for helseinvesteringer krever investorer som kjenner markedet og er villige til å investere i selskaper der det ofte tar mange år å få produktene godkjent og ut i salg.

– Det er mange selskaper som henter små beløp fra venner og familie. Den kraftfulle risikokapitalen mangler, sier Menon-partner Erik Jakobsen.

Det samme viser tallene fra «Årets gründere», DNs kartlegging og kåring av Norges fremste gründere (se tabell):

– Hadde vi hatt 100 millioner, skulle vi utviklet fire produkter samtidig, og vi skulle gjerne ansatt noen som bare jobber med markedet og trykker på – men det krever mer ressurser, sier han.

Strøm uten strømkilde

Teknologien deres er nemlig ikke bare utviklet for febermåling – de vil lage en rekke andre type apparater med sensorer med ett fellestrekk – at de skal kunne kommunisere trådløst uten batterier.

Febermålingene deres skal gjøres med plastre, som kan klistres på brystkassen, i pannen eller bak øret, og kommunisere med en mottager uten ledninger.

– Hvor kommer energien fra da?

– Det er bakgrunnsstråling. Hadde du kunnet se den elektromagnetisk strålingen rundt deg ville du blitt overrasket, det er som å sitte i en storm, sier Meisal.

Bildet viser et klassisk termometer, en modell av Onios termometerplaster, samt en prototyp på enheten som skal høste energi fra bakgrunnsstråling, som skal bygges inn i plasteret.
Bildet viser et klassisk termometer, en modell av Onios termometerplaster, samt en prototyp på enheten som skal høste energi fra bakgrunnsstråling, som skal bygges inn i plasteret. (Foto: Per Thrana)

Det er vel å merke snakk om svært små energimengder, og krever at elektronikken bruker svært lite strøm. Heldigvis er dette et felt der Norge har et svært sterkt fagmiljø, og Onio har fått med seg folk fra suksesser som Nordic Semiconductor og Atmel.

Onio samarbeider med sykehus om utviklingen av sine sensorer, og har som mål å selge til dem om noen år. Men Meisal er klar på at norsk helsevesen ikke vil være deres første kommersielle kunder.

– Det er for tungrodd å komme inn og vi går derfor i konsumentmarkedet først, samtidig som vi gjør tester sammen med sykehus for å bygge opp tillit, sier han.

– En lege jeg kjenner sier febermålinger på hudoverflaten er tull?

– Overflatetemperatur er mindre pålitelig, men vi måler ikke overflatetemperatur. Vi kan beregne kjernetemperaturen basert på hvor mye varme kroppen din avgir. Vi måler flyten av varme, sier Meisal.

Selskapet planlegger en ny emisjon til høsten, for å komme på markedet vil kreve mye mer utvikling, blant annet av energiinnhøstingen og finjustering av feberberegningene. Dessuten må helseprodukter godkjennes, og dette bidrar til at det ofte tar lang tid å komme på markedet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.