– Jeg var lei av å bare jobbe på nedstrømssiden av ting, sier gründer Guy Maurice når han forteller om karrieren som ledet frem til selskapet B'zeos.
Han er ingeniør med spesialisering i miljøteknikk. På cv-en står blant annet flere år som ingeniør for energiselskapet Equinor, og arbeid med avfallshåndtering i forskjellige organisasjoner – blant annet i Panama, hvor han fikk se problemene som oppsto på grunn av manglende infrastruktur for søppelhåndtering.
Men det var på en bar i New York at ideen til et alternativt plastprodukt kom.
– Jeg satt der, i en «organic» bar og fikk servert en økologisk drink – med plastsugerør oppi.
– Før brydde ingen seg
Det syntes belgieren ble for dumt. Han startet jakten på et materiale som kunne erstatte plast. Og det skulle helst ikke være av mais, sukker eller annet plantemateriale som dyrkes på land. Maurice kjente til livsløpsstudier som viser at disse alternativene krever for mye ressurser både for å være bærekraftig og lønnsomt.
Løsningen ble tare. Gjennom laboratorium- og kontorfellesskapet Sharelab, som samler oppstartsselskaper innen bioteknologi i Forskningsparkens lokaler i Oslo, kom han i kontakt med Jon Funderud. Han er en av gründerne bak Seaweed Energy Solutions, som har drevet med utvinning av tare i et tiår.
– Vår visjon har vært å ikke bare høste vill tare, men begynne å dyrke det i stor skala. Tare er en veldig effektiv plante, som ikke trenger gjødsel, ferskvann eller landareal. Planter du tare, vokser den fra én centimeter til to meter på tre måneder. Den er like produktivt som de mest produktive landplantene, som for eksempel sukkerrør, sier Funderud.
– Det positive med tare er også at det faktisk gjør noe bra for miljøet, istedenfor å ødelegge det, sier Maurice, og påpeker at tareskog blant annet skaper økosystemer for fisk.
Funderud har sett en voksende interesse for materialet. Til nå er det investert rundt 200 millioner kroner i Seaweed Energy Solutions, blant annet fra Forskningsrådet og forskjellige EU-prosjekter.
– Før brydde ingen seg – tare var bare noe som var i veien når man skulle bade. Nå ser vi en økt interesse fra industrien, og masse oppstartsselskaper har fått konsesjon for å dyrke tare, sier Funderud, som selv samarbeider med flere av disse selskapene.
Plukket opp av Nestlé
Interessen fra industrien merket også Maurice raskt. B'zeos, som i 2018 omsatte for skrinne 50.000 kroner og hadde et negativt driftsresultat på 142.000 kroner, kom raskt på radaren til matvaregigant Nestlé. I dag består B'zeos av seks ansatte, i tillegg til gründeren selv.
Maurice og fire kolleger ble fløyet til Lausanne for å møte teamet i Nestlés akseleratorprogram, som gir midler og investerer i oppstartsselskaper som lager alternativ innpakning. De kom frem til hvilke varianter av tare-plasten de ville at B'zeos-teamet skulle jobbe videre med for dem, før de eventuelt vil gå inn som investorer i selskapet. Per nå har de gitt midler til selskapet, og stiller produksjonsutstyr til disposisjon for arbeidet til Maurice og teamet hans.
– Kan vi finne Nestlé-sjokolade innpakket i tare snart?
– Jeg har aldri sagt at det dreier seg om sjokolade, jeg kan ikke si noe om hvilke produkter tareplasten skal brukes på, svarer Maurice raskt.
Nestlé er nemlig svært hemmelighetsfulle når det gjelder ny innpakning. De vil ikke gå ut med hva Maurices innpakning skal brukes til, hvor mye de har gitt B'zeos til utvikling, eller hvor mye de kan komme til å investere. Maurice kan dog bekrefte at tareplasten kan være å se i Nestlés testbutikker allerede i slutten av 2020, hvis alt går etter planen.
Må bli lønnsomt
Den største utfordringen med plast laget av biologisk materiale som tare, utover å få den til gjøre den samme jobben vanlig plast gjør, er å gjøre den like billig å produsere.
Maurice håper de kan komme i mål med det når taren blir produsert i storskala, og produksjonsmetodene blir mer effektive. Han har regnet ut at selskapet må produsere 600 tonn tareplast for å gå med overskudd – et mål han tror er oppnåelig.
– Per nå er det mulig å produsere for rundt 50–60 kroner kiloen, som er for mye. Målet er å komme ned på mellom 20 og 30 kroner per kilo, da kan vi etter hvert konkurrere med annen bioplast og vanlig plast, sier Maurice.
Den andre utfordringen blir å få folk til å forstå hvor denne typen plast skal kastes – han må nemlig stadig svare på spørsmålet også DN stiller ham: Kan tareplast resirkuleres?
– Det blir litt som å spørre om en banan kan resirkuleres, svarer Maurice, som forklarer at plasten ikke skal resirkuleres, men er nedbrytbar og skal kastes i komposten. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.