– Jeg tror på innovasjon og ny teknologi, men når jeg snakker om det så blir jeg ofte beskyldt for å snakke tåkete – og være en tåkefyrste, sa konsernsjef Preben Carlsen i Trigger – og nå styreleder i «Folk» – et «problemverksted» som skal holde til i over Triggers nye lokaler i Torggata 15.
Carlsen, som er gründer av Trigger, ble i fjor kritisert og kalt «tåkefyrste» av partner Gunnar Mathisen i Geelmuyden Kiese, etter utspill om digitaliseringen av Norge.
Med seg har Carlsen fått over 40 personer innen tech, gründermiljøer, næringsliv, politikk og kultur. Blant disse finner man blant annet kjente navn som filmskaperne Ulrik Imtiaz Rolfsen og Tommy Gulliksen, tidligere medietopp Birger Magnus, direktør Lena Midtveit i plateselskapet Sony, Kahoot-gründer Johan Brand, filosof Henrik Syse og forfatter Kathrine Aspaas.
Sammen ber de nå Oslos befolkning om å dele sine bekymringer og utfordringer i hverdagen gjennom det Carlsen kaller en digital «Oslodugnad». Problemene skal deretter diskuteres av teamet i «Folk» – og man skal komme opp med konkrete forslag til løsninger. Disse skal videre utvikles i gründerselskaper «Folk» skal starte - med «problemløserne» på eiersiden.
Bak «Folk» står Carlsen - gjennom Trigger-nysatsingen Trigger X - og daglig leder Ida Pernille Hatlebrekke.
Ifølge styreleder Preben Carlsen skal satsingen finansieres av partnerskap med bedrifter.
– Slik kan man være relevante gjennom å bidra til samfunnsnyttig informasjon, fremfor å bare drive med klassisk samfunnsansvar gjennom sponsing, som er mer filantropi enn i kjernevirksomheten, sier Carlsen.
– Hvordan skal dette motbevise kritikken om at du er en tåkefyrste?
– Jeg er ikke så veldig opptatt av å motbevise det. Jeg er mer opptatt av å skape helt konkrete resultater. Det prøver vi nå å få til, gjennom å jobbe med helt konkrete lokale problemstillinger som skal løses her hjemme. Hvis vi klarer å fikse ting for 20 mennesker i Oslo, er det vel verdt å legge seg fornøyd om natten for. Hvis vi klarer å gjøre det på en måte som kan være nasjonal og skalerbar – og kanskje hjelpe millioner av mennesker i hele verden, er det mye bedre, sier han.
Av de 47 personene som er listet som medlemmer på Folks nettside, er 33 menn og 14 kvinner. Carlsen understreker at man har jobbet for – og fortsatt jobber for – å få inn flere kvinner og personer med minoritetsbakgrunn i teamet.
Må ikke bli pratemaskiner
«Folk» har satt enkelte begrensninger: Løsningene skal være ekte problemer og utfordringer for befolkningen, og kunne knyttes opp mot FNs 17 bærekraftsmål. Ifølge Carlsen ønsker man å bruke Oslo som en testlab for å løse disse bærekraftsmålene. Eksempler på problemer, som Carlsen dro frem under presentasjonen tirsdag, var bilkø og samferdsel, utenforskap, plastforurensning og depresjon blant ungdom.
Professor i internasjonal og krysskulturell ledelse Eli Moen på BI, mener «Folks» eventuelle suksess betinger på hvilken kompetanse medlemmene har på å løse ulike problemer.
– Det som gjør slike samarbeid til vellykkede, interessante initiativer, springer ut ifra den konkrete kompetansen på det de skal løse. Man kan ikke sette sammen et team bare i histen og pisten, man må etterlyse at de har konkret kompetanse på de problemene man skal løse. Det tar tid å utvikle slik konkret kompetanse, og å utvikle løsninger som er gode nok, sier hun.
Moen påpeker at man har sett lignende samarbeid andre steder.
– Vi ser en interessant trend internasjonalt – både i Danmark, Finland og i selskaper i andre deler av verden – der selskapene integrerer forskjellige interessenter for å løse konkrete problemer. Disse kan for eksempel være myndigheter eller ulike berørte parter. Da snakker vi gjerne om samfunnsproblemer eller miljøproblemer, sier hun.
Moen legger til at det må ligge en forpliktelse i det å engasjere seg i slike samarbeid.
– Det er viktig for at en slik gruppe skal bli noe annet enn pratemaskiner. For eksempel bør driverne komme fra selskaper med kompetanse og interesse for å finne nye løsninger, og som gjør det som en del av sin forretningsmodell, sier Moen.
Byrådslederen: – Trenger samfunnsengasjement som dette
Også Oslo kommune har sin representant med i Folk. Spesialrådgiver for kultur og næring, Kristin Anderssen, skal representere kommunen.
Byrådsleder Raymond Johansen er svært positiv til satsingen, og mener dugnadsmodellen passer Oslo godt. Han påpeker også at kommunen kan være viktig for å utvikle nye tjenester som støtter FNs bærekraftsmål.
– Oslo har et svært godt utgangspunkt for et digitalt næringsliv som kan løfte hele byen. Verden er i rask endring og det er avgjørende at politikken klarer å henge med. Jeg er glad for at Oslo kommune er representert i dugnaden og det blir veldig spennende å se hvilke lærdommer som kommer ut av den. Vi trenger samfunnsengasjement som dette, med utålmodige aktører som ser mulighetene som ligger i digitalisering, skriver han i en epost til DN.
Får ros
Lanseringen møtes positivt av bystyrerepresentant for Miljøpartiet de Grønne i Oslo, Eivind Trædal – som mener det er en veldig god idé. Han skriver i en epost til DN man i det grønne skiftet er avhengig av at folk i næringslivet selv tar initiativ til å bidra.
– Vi ser allerede at mange næringslivsaktører slår seg opp på å tilby løsninger som bidrar til en mer bærekraftig klode. Jeg er spent på å se hva slags nye ideer som kommer ut av denne dugnaden, skriver han.
Trædal mener gruppen for eksempel bør se nærmere på løsninger som kan gi mer effektiv og miljøvennlig transport av mennesker og varer – noe kommunen allerede jobber med.
– For oss som driver med politikk, er det alltid inspirerende å se gründere og selskaper som selv ønsker å bidra til det grønne skiftet, og tenke ut forretningsmuligheter som gjør det lettere både å kutte forurensing og forbruk, skriver han.(Vilkår)
