– Ja, dette var planen fra starten. Vi hadde lyst til å prøve å løse et globalt problem og skape et globalt selskap, sier Carl Christensen, i Spacemaker. Han er teknologidirektør i selskapet, som har utviklet kunstig intelligente arkitekter.

Gründerne gjorde sin første ansettelse for to år siden, og når DN besøker selskapet like før påske blir vi tilfeldigvis vitne til at gründer Håvard Haukeland hilser nummer 86 velkommen på laget.

– Jeg gleder meg skikkelig, Jeg ble helt solgt på løsningen, visjonen om å bygge mer bærekraftige byer, samtidig som du ser hvilke verdier det skaper for utbyggere, sier hun.

Den nyansatte 33-åringen vil av hensyn til sin nåværende arbeidsgiver ikke ha navnet sitt på trykk.

Ved inngangen av 2017 besto Spacemaker av gründerne Anders Kvåle (til venstre), Carl Christensen og (sittende) Håvard Haukeland. Nå er de henholdsvis styreformann, teknologidirektør og administrerende direktør for et selskap med over 80 ansatte.
Ved inngangen av 2017 besto Spacemaker av gründerne Anders Kvåle (til venstre), Carl Christensen og (sittende) Håvard Haukeland. Nå er de henholdsvis styreformann, teknologidirektør og administrerende direktør for et selskap med over 80 ansatte. (Foto: Mikaela Berg)

Spacemakers mål er å forme fremtidens byer på en kunstig intelligent måte – så vi får plass til to milliarder flere mennesker og gi dem gode boliger, med mest mulig plass, aftensol og minst mulig støy.

– De har fantastisk fremdrift med god respons fra kunder og investorer, skriver juryen i DNs «Årets Gründere», som har valgt ut Spacemaker som vinner i klassen for oppstartsselskaper rettet mot bedriftskunder.

Kunstig intelligent sentrum

Til tross for sin korte levetid er Spacemaker allerede i gang med å levere til de største utbyggerne i Norge og Sverige.

– De har virkelig truffet og knekket nøtten med kunstig intelligens i eiendomsutvikling, sier tidlig kunde og investor Mathis Grimstad, daglig leder i Stor-Oslo Eiendom.

Han er i ferd med bruke kunstig intelligens til å utforme et helt kvartal med 100.000 kvadratmeter areal i hjertet av Ski sentrum.

De startet med å fôre Spacemaker med informasjon om tomten, deres prioriteringer, lokale reguleringskrav og andre data. Så kvernet Spacemakers maskiner ut flere hundre forslag til hvordan dette kunne løses – alle med ferdige beregninger av forhold som plass, lysforhold og støy. En hovedretning ble valgt og sendt ut til arkitektkonkurranse.

Les om vinnerne og selskapene i DNs "Årets gründere"

Les om 277 av Norges fremste gründerselskaper og se hvilke en svært kompetent jury har valgt ut som vinnere i fire kategorier, som publiseres i løpet av påskeuken.

Les om vinnerne av "Årets gründere"

– Det er et samspill mellom menneske og maskin, som om du har en kunstig intelligent hånd og en menneskehånd som jobber sammen. Mennesker er gode til å stille spørsmål, datamaskiner er gode til å svare, men har problemer med å stille gode spørsmål, sier daglig leder Håvard Haukeland.

Vinnerforslaget i Ski var blant dem som lå tettest opp mot forslaget fra maskinene, forteller Grimstad.

Trekk midtdeleren frem og tilbake for å se hvordan et tidlig forslag fra maskinene ble til et ferdigtegnet kvartal i samarbeid mellom arkitekter og maskiner:

– Vi sparte arkitektene for voldsomt mye analysearbeid, og fikk veldig bra svar på konkurransen, sier han.

Prosjektet er nå til godkjennelse hos kommunen.

Norges heteste arbeidsplass

Den avgjørende råvaren for selskaper som Spacemaker er tilgang på talenter, vel så mye som kapital.

– Spacemaker har en unik evne til å tiltrekke seg dyktige folk fra hele verden, sier Rolf Assev, partner i Startuplab og medlem av «Årets gründere»-juryen.

Under jurydiskusjonene ble selskapet omtalt som «det heteste stedet å få jobb for utviklere akkurat nå».

Selskapet har ansatt en håndfull personer i Boston. Til disse stillingene har det fått nesten 500 søknader, fra folk med utdannelse fra eliteuniversiteter i USA, og med mange års erfaring fra teknologigiganter som Google og WeWork.

– Hvordan får et norsk selskap så mange søkere i Boston?

– Vi har stilt opp på karrieredagene på MIT, Harvard og Cambridge og stått ved siden av Google og mange av de store, etablerte arbeidsplassene. Vi var spente på hvordan vi ville hevde oss, og første gang vi fikk over 100 søknader fleipet vi med at de nok hadde levert dem til feil selskap, sier Haukeland.

– Hva tiltrekker folk?

– Det er ikke «kulhet», men flinke mennesker vil bruke hodet til å løse et viktig problem og muligheten til å ha stor innflytelse på arbeidet, sier Haukeland.

Han har null tro på detaljstyring av innovasjon.

– Jeg tror at jo mer eierskap vi kan gi de ansatte, jo mer får vi igjen. Det gjelder fra tilbud om å kjøpe aksjer til at de eier områdene de jobber med og får påvirke i høyt og lavt abstraksjonsnivå, sier han.

Få oversikten over gründer-Norge

Lurer du på hva nyskapende norske gründere utvikler? Vil du vite hvem som har hentet investorkapital eller få oversikt over selskaper i ditt område, eller innen et felt som kunstig intelligens, maritim teknologi eller helseteknologi?

Se oversikten over gründer-Norge

Litt «crazy»

Haukeland forteller at de ikke bruker personlighetstester, men hjemmeoppgaver og mange intervjurunder, med ulike ansatte, så partene blir kjent og begge vet hva de går til.

Gründerne er klare på at det de gjør er ekstremt ambisiøst og vanskelig å få til.

– Vi finner opp alt vi gjør. Vi lager en plattform for å designe byer som ingen har gjort før. Det er i seg selv noe litt crazy. Det er mange ting du må få til for å lykkes, sier Christensen.

Kan ikke gjøres for bare Norge

På «Årets gründere»-listen finnes det en del selskaper som har tjent penger fra første dag, men det er også mange som bygger seg opp med investorpenger for å vokse raskt og ta en global posisjon. Spacemaker er i den siste kategorien. Selskapet har et driftsunderskudd på 33,8 millioner kroner i 2018.

– Det hadde ikke gått å bygge dette for bare Norge. Ideen har hele tiden vært bygget for et globalt marked, sier Christensen.

Kunstig intelligens-bølge

Spacemaker er ett av 58 selskaper meldt inn til Årets gründere som driver med kunstig intelligens, en av de største gruppene, der halvparten er startet i 2016 eller senere. Flere av disse ferske selskapene har raskt fått flere enn 35 ansatte. Det gjelder særlig chatbot-spesialistene Boost, Simplifai og Convertelligence, samt Memory, selskaper som alle har over 35 ansatte.

Vinnerne

Juryen understreker at det er umulig å være sikker på hvem som blir fremtidens suksesser, men de kan velge ut selskaper som imponerer og som man bør følge ekstra med på. Ved siden av vinneren har de valgt ut følgende toppgründere i denne klassen:

Ane Solesvik Oppedal og gründer Kjell Are Furnes i Ably.
Ane Solesvik Oppedal og gründer Kjell Are Furnes i Ably. (Foto: Nicklas Knudsen)

Ably – utvikler senger som avlaster helsepersonell og overvåker pasienter med kunstig intelligens – Les Ablys innmelding her

Claes Watndal, administrerende direktør i Mentis Cura, som har fått et stort gjennombrudd etter mange års utvikling.
Claes Watndal, administrerende direktør i Mentis Cura, som har fått et stort gjennombrudd etter mange års utvikling. (Foto: Elin Høyland)

Mentis Cura – Bruker kunstig intelligens til å diagnostisere demens, og fikk nylig en gigantkontrakt i Japan -Les Mentis Curas innmelding her.

Confrere representert ved (fra venstre) Dag-Inge Aas, medgründer og teknologisjef, Ida Aalen, medgründer og produktsjef, Svein Willassen, medgründer og administrerende direktør, Ingvild Indrebø, ingeniør og ansatt nummer én.
Confrere representert ved (fra venstre) Dag-Inge Aas, medgründer og teknologisjef, Ida Aalen, medgründer og produktsjef, Svein Willassen, medgründer og administrerende direktør, Ingvild Indrebø, ingeniør og ansatt nummer én. (Foto: Selskapets foto)

Confrere – Et verktøy for videosamtaler skreddersydd for jobbmøter med pasienter, kunder og klienter. – Les Confreres innmelding her

Fixrate-gründer Brynjar Ellingsen på besøk hos Nysnø i Stavanger i forbindelse med et initiativ for grønne bankinnskudd.
Fixrate-gründer Brynjar Ellingsen på besøk hos Nysnø i Stavanger i forbindelse med et initiativ for grønne bankinnskudd. (Foto: Jostein Løvås)

Fixrate – En markedsplass for bedrifter som har penger og banker som trenger innskudd som formidler milliardbeløp etter kort tids drift. – Les Fixrates innmelding her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les om vinnerne og selskapene i DNs "Årets gründere"

Les om 277 av Norges fremste gründerselskaper og se hvilke en svært kompetent jury har valgt ut som vinnere i fire kategorier, som publiseres i løpet av påskeuken.

Les om vinnerne av "Årets gründere"