Gründerne i Cardiaccs kan virkelig slippe jubelen løs, for selskapet har fått 30 millioner kroner av EUs Horizon 2020-midler for å teste og ferdigstille sine hjertesensorer.
– Det er en fin måte å komme tilbake fra pappaperm, sier Jonas Tyssø, operasjonell leder i Cardiaccs.
Selskapet utvikler en ørliten sensor som måler hjertets bevegelser etter åpen hjertekirurgi. Sensoren er så liten at den bygges inn i ledningene festes til hjertet for å korrigere rytmeforstyrrelser etter slike operasjoner. Etter fire dager kan de enkelt trekkes ut av kroppen.
Markedet består over 300.000 operasjoner per år, bare i Europa, og gründerne håper nå på CE-godkjenning og salgsstart allerede første havlår 2019.
Men veien frem har vært lang, og det hele holdt på å strande fullstendig.
Solgt for en krone
Målet med sensorene er å kunne plukke opp faresignaler tidlig etter hjerteoperasjoner. I dag måles hjertefunksjonen ofte med ultralyd, men da får man bare enkeltmålinger etter mistanke om problemer, ikke konstant overvåkning. Man har forsket på å bruke akselerometer til dette ved Rikshospitalet i 20 år, og det ble tidlig tatt ut to patenter. I 2009 ble selskapet startet, av dem som har ansvar for kommersialisering av forskning ved sykehuset. Men forsøket strandet.
– De prøvde å selge teknologien før de hadde sensoren og teknologien på plass, men klarte det ikke og ga opp. Så selskapet ble solgt for én krone, sier daglig leder Shane West.
Blant dem som plukket opp restene og finansierte selskapet videre var kirurg Erik Fosse, som i dag eier 46 prosent av selskapet. Sammen med Mads Gilbert ble han verdenskjent i 2008, da han reiste til Gaza for å operere folk under konflikten som da raste. Flere forskere har også eierandeler.
Reddet av mobilteknologi
West mener gründerne har vært heldige, for to år senere kom gjennombruddet de trengte.
De første sensorene var nemlig store som sukkerbiter, og kunne ikke trekkes ut gjennom brystet etter operasjonen. Men mobiltelefoner bidro til etterspørsel etter stadig mindre sensorer, og i 2013 kom gyrosensorer på markedet som var små nok.
– Sensoren er ikke så ulik den du finne i din Iphone, sier West.
Dermed kunne prosjektet realiseres. Men selv om sensorens funksjoner er lik, har det vært et langt løp å bli klare.
– Djevelen er i detaljene, for alt må være biokompatibelt. Du kan for eksempel ikke bruke kobber, som er giftig, og man må være sikker på at materialet som brukes er egnet til bruk inne i kroppen, også dersom deler av sensoren blir igjen, sier Tyssø.
Ruster seg med advokater
Cardiaccs tror de kan komme raskt inn på markedet fordi legene ikke trenger å gjøre noe nytt under operasjonen for å bruke dem.
– De bruker allerede midlertidige pacemakerelektroder, og vi kobler oss bare på disse. De vanlige er én millimeter tykke, mens vår er to millimeter i diameter, sier Tyssø.
For å få produsert sensoren har de alliert seg med en stor tysk produsent, som i dag selger rundt 300.000 slike pacemakerelektroder årlig.
Selv om utviklingen har tatt lang tid, kommer det trolig konkurrenter.
– Vi må være realistiske, og når vi kommer på markedet vil det trolig ikke ta så lang tid før noen kommer med et lignende produkt, sier West.
Han forteller at de på råd fra eget styre allerede har alliert seg med advokater innen kontraktsrett og patenter i USA.
– Blir det søksmål, så skjer det trolig i USA, sier Tyssø.
Skal leve av data
Selskapet har to godkjente patenter og to søknader inne, men tror uansett at de på sikt må leve av noe annet – nemlig data fra sensorene. Av pengene de får fra EU går en tredjedel til studier ved sykehus for å få godkjennelse, mens resten går til produksjonsforbedringer og utvikling av dataanalyse.
Selskapet vil bruke maskinlæring og kunstig intelligens for å kunne plukke opp faresignalene enda bedre, og ser for seg at dette kan gi mye nyttig informasjon når den kombineres med data fra annet utstyr som overvåker pasientene.
De ser også for seg at sensoren kan bygges inn i implantater som pasienter går med konstant. Dette vil trolig gi enda mer data, og mulighet for å plukke opp signaler tidlig. På sikt blir dette det viktigste, tror West.
– Vi må konkurrere på dataene, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
