Bukspyttkjertelkreft endte livet til 710 nordmenn i 2016. Bare åtte prosent av dem som får påvist denne kreftformen lever fem år etter diagnosen.

Delvis skyldes dette at kreft i bukspyttkjertelen ofte oppdages sent. I tillegg er bukspyttkjertelen et organ det er vanskelig å komme til med behandling. 85 prosent av tilfellene lar seg ikke behandle.

Nå mener gründerne av et norsk bioteknologiselskap, grunnlagt for syv år siden med utspring i forskning ved Oslo universitetssykehus, at nøkkelen til en vaksine mot kreft kan være funnet.

– Vi utvikler en kreftvaksine som i første omgang skal dokumenteres som effektiv til behandling av kreft, men vi har ambisjoner om også å utvikle en vaksine som kan brukes til å forhindre tilbakefall etter operasjon eller til forebygging av kreft hos personer med spesielt høy risiko. Vi vil bruke tre til fire år på å dokumentere vaksinen til kreftbehandling, men kanskje ti år på å utvikle den til å kunne brukes forebyggende, sier Øyvind Kongstun Arnesen i Ultimovacs as.

Skal hjelpe immunsystemet

Ultimovacs jobber innen et fagområde som kalles immunonkologi. Kunnskapen om samspill mellom kreft og immunsystem gjør det mulig å manipulere immunsystemet til å angripe kreftceller. Utviklingen av denne behandlingsformen går særdeles raskt og utvides til å brukes på flere krefttyper i flere stadier av kreftsykdom.

Fra venstre: Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, Per Sontum, daglig leder i Phoenix Solutions, Anne Fåne, laboratorieingeniør ved Oslo universitetssykehus, Øyvind Kongstun Arnesen, daglig leder i Ultimovacs as og Steinar Aamdal, Ultimovacs.
Fra venstre: Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, Per Sontum, daglig leder i Phoenix Solutions, Anne Fåne, laboratorieingeniør ved Oslo universitetssykehus, Øyvind Kongstun Arnesen, daglig leder i Ultimovacs as og Steinar Aamdal, Ultimovacs. (Foto: Javad Parsa)

– Det er mye som skjer i kroppen før en mutasjon blir til kreftsykdom. Immunforsvaret vårt fjerner de fleste muterte celler på egen hånd, før de gir sykdom. Når kreftsykdom utvikler seg, klarer ikke immunsystemet lenger å holde kreftcellene i sjakk. Vårt mål er å bidra til at immunsystemet igjen får overtaket og eliminerer kreftcellene, sier Arnesen.

Samtidig skjer det en rask utvikling som gjør det mulig å stille kreftdiagnoser på et mye tidligere tidspunkt og å identifisere personer med svært høy risiko for å utvikle kreft. Summen av bedring i både diagnostikk og behandling kommer til å flytte behandlingen til mye tidligere stadier av kreft.

Grunnen til at kreft er vanskelig å behandle er at kreftceller er svært forskjellige og endrer seg raskt. De tilpasser seg behandlingen og vokser videre. Immunsystemet er imidlertid like fleksibelt, og det er et stort gjennombrudd å finne en kreftbehandling som er like tilpasningsdyktig som kreftcellene selv.

Hagen og Gjelsten har investert

Investorer har hittil bidratt med cirka 150 millioner kroner. Blant investorene er Stein Erik Hagen, som investerte 21 millioner kroner i Ultimovacs i 2015 gjennom familieselskapet Canica. Hagen har selv hatt prostatakreft.

Stein Erik Hagen.
Stein Erik Hagen. (Foto: Mikaela Berg)
Bjørn Rune Gjelsten.
Bjørn Rune Gjelsten. (Foto: Ida von Hanno Bast)

Bjørn Rune Gjelsten gikk inn med 30 millioner kroner og er største aksjonær i Ultimovacs, med rundt 30 prosent av aksjene. Han kom i kontakt med selskapet da hans egen far fikk kreft.

Fra dødelig til kronisk

Selv om en kreftvaksine fortsatt er mer enn ti år unna, tar det kortere tid før kreft blir langt mindre fryktinngytende enn det er i dag.

– Vi kan jo ikke si sikkert, men jeg tror at om ti år fra nå har vi kontroll på de fleste typer kreft. Vi kan oppdage kreft tidligere og behandle mer effektivt, både i tidlige og sene stadier, med langt mindre ubehag for pasienten, sier Arnesen.

Dette gjør at kreft går over til å være mer som en kronisk sykdom.

– Man vil ikke bare overleve, men leve, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.(Vilkår)

Her styrer han videospillet med hjernen
01:10
Publisert: