Rich Larsens gründerreise begynte på grunn av en forferdelig hendelse. For seks år siden ble datteren voldtatt.

– Hun begynte med selvskading og jeg fant selvmordsbrev som var godt gjemt. Jeg våknet opp hver dag de neste årene og lurte på om hun var i live, sier han.

Han sier datteren har det langt bedre nå, men at statistikken over jenter som blir utsatt for overgrep er stygg. Ifølge politiet ble det bare i 2017 anmeldt 1968 voldtekter og mørketallene er trolig høye. Han ville gjøre noe med saken, og begynte å utvikle en mobilapp som skal gjøre det lettere å forhindre voldtekt og sikre bevis hvis man blir rammet.

Advokat John Christian Elden.
Advokat John Christian Elden. (Foto: Fartein Rudjord)

I fjor kjøpte han opp restene av Bsafe, sikkerhetsappen som Silje Vallestad bygget opp og skapte enorm blest rundt i Norge og USA mellom 2006 og 2011, og har bygget ut denne med nye funksjoner. Advokat John Christian Elden er også med i prosjektet.

– Jeg har støttet dem med 100.000 kroner i arbeidet for å utarbeide og spre en sikkerhetsapp der man raskt kan tilkalle hjelp fra venner og bekjente om noe skulle skje, samtidig som den sikrer bevis som kan oppklare hva som har skjedd, sier Elden.

Han forteller at investeringen er knyttet til hans bistand i den såkalte «Hemsedal-saken», hvor tre menn ble tiltalt og senere frikjent for anklagene om ha dopet ned og gjengvoldtatt en 22-åring. Jenta i denne saken har i likhet med Elden støttet appen økonomisk med sin voldsoffererstatning, for å forhindre at andre skal komme i samme situasjon som henne. Elden skal også hjelpe selskapet juridisk, ved behov.

Må snu store tap

Tross massiv oppmerksomhet ble den opprinnelige Bsafe-appen en økonomisk fiasko, og den årlige omsetningen i eierselskapet Bipper Communication ble aldri høyere enn 1,5 millioner kroner. Samlet tap ble 62 millioner kroner. Det ble inngått en avtale om resterende gjeld med kreditorene da selskapet ble kjøpt (se faktaboks).

Tapene har ikke skremt Larsen, og han har fått med seg blant andre Trond Riiber Knudsen og flere andre som investorer. Han fikk også innpass i teknologiinkubatoren 1776 i Washington, og har bygget opp et team, styre og fått inn rådgivere i USA som skal hjelpe ham å bygge selskapet opp igjen fra asken.

Sos-funksjonen kan stemmeaktiveres og brukerens posisjon samt lyd og bilde sendes til utvalgte venner eller en alarmsentral. Gründer Rich Larsen håper appen kan virke avskrekkende og sikre bevis hvis det likevel skjer overgrep.
Sos-funksjonen kan stemmeaktiveres og brukerens posisjon samt lyd og bilde sendes til utvalgte venner eller en alarmsentral. Gründer Rich Larsen håper appen kan virke avskrekkende og sikre bevis hvis det likevel skjer overgrep. (Foto: Skjermdump)

Den opprinnelige gründeren, Silje Vallestad forlot selskapet i 2013, men har fortsatt tro på konseptet.

– Det er for meg fortsatt selvsagt at mobilen med gps, video, lyd og muligheten til personlig profil er det beste verktøyet for å automatisere alarmer på en god måte. At man i 2018 skal måtte ringe politiet og fortelle hvem man er, hvor man er og hva som skjer burde være helt unødvendig, skriver Vallestad i en tekstmelding.

Ifølge Vallestad har mange prøvd seg på sikkerhetsapper, uten at noen har fått det helt til.

– Å tjene penger på apps er generelt vanskelig, og innen trygghet har man problemet at ingen tror det skal skje dem noe, og man er ikke villig til å betale før noe skjer, men når noe skjer betaler man nesten hva som helst, sier hun.

Vallestad mener man derfor faktisk bør ta betalt for selve oppkoblingen til sikkerhetspersonell.

– Det meste annet ble testet ut med Bsafe i min tid.

Vil sikre hele universiteter

Investor Riiber Knudsen mener appen kan nå et svært stort marked.

– Selskapet har gått med store underskudd. Hvorfor skal det bli annerledes i denne runden?

– Merkevaren og mye av det som er utviklet er verdifullt i en situasjon fremover. Appen har fått mange nye funksjoner og vi ser nye muligheter for inntekter, sier Riiber Knudsen.

Han sier det nye teamet har vært flinke til å bygge opp folk rundt seg med troverdighet, både i Norge og USA, som gir dem troverdighet til å nå et nytt marked. Tidligere ble appen solgt til privatpersoner, nå tror han universiteter, alarmsentraler og førstehjelpssentraler kan bli deres viktigste kunder.

Den nest største investoren i selskapet er imidlertid ikke en profesjonell investor, men tidligere lensmann i Sokndal, som forteller at han gjennom 35 år i tjenesten har sett hvordan ofre for voldtekt er blitt preget av angst, skyldfølelse, problemer med søvn, konsentrasjon, hukommelse, sosialt samspill, nærhet og seksualitet, samt tristhet og økt behov for kontroll.

– Det å investere i selskapet så jeg som min mulighet til å kunne være med på å forebygge voldtekter, samt også hjelpe medmennesker som føler seg i en truende eller vanskelig situasjon, skriver han i en epost.

– Amerikanere elsker det

Larsen sier de har gjort en stor markedsundersøkelse ved Temple University i USA og funnet en stor gruppe unge som er villige til å betale rundt åtte dollar for å laste ned appen, samt en betydelig gruppe som sier de er villige til å betale åtte dollar i måneden hvis appen kobler dem rett opp nødnummeret 911. Dette er noe de jobber med å få til.

Han forteller at de også jobber med å få til avtaler med universiteter som vil gi alle studentene tilgang til appen.

– Det kan være avskrekkende hvis man vet at alle går rundt med slike alarmer. Og hvis vi får ned andelen som blir voldtatt kan universitetet bli oppfattet som tryggere og få flere søkere, sier Larsen.

Han sier samtlige foreldre i undersøkelsen var villige til å betale for at en app som kan gi barna sikkerhet.

Larsen mener en kombinasjon av nye funksjoner, team, nye salgsmodeller og historien om selskapet vil løfte dem.

– Amerikanere elsker det at man tar noe negativt og snur det, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Tidligere Rema-butikkeier: – Du er ikke kjøpmann lenger, men en slave
Vibecke Wiik får et sug i magen når hun nærmer seg butikken hun drev i tre år. Her forklarer hun hvorfor.
03:08 Min
Publisert: