Man skulle nesten tro «bank» var en smittsom sykdom, som på ingen måte må få smitte de nye finansteknologispirene som Sparebank 1 SR-Bank nå satser 300 millioner kroner på å dyrke frem.
– Vi ser at det fungerer bedre å sitte utenfor banken, og ikke bruke bankfolk, sier Thor-Christian Haugland, konsernsjef for kommunikasjon i Sparebank 1 SR-Bank, som mener dette handler om selvinnsikt – å innse hva man ikke er god nok på.
Rogalandsbanken har skaffet seg hele 1200 kvadratmeter lokaler på andre siden av landet- i kvadraturen i Oslo sentrum. Nå bygges det et miljø utenfor banken, som skal utvikle egne tjenester og investere i oppstartsselskaper på vegne av banken.
– Jeg er ikke bankmann og vi skal ikke bemannes som et venturefond. Vi skal ha et team på åtte som kan lage digitale tjenester – og gjøre ventureinvesteringer, sier David Baum, som har fått oppdraget med å lede fremstøtet.
Baum er selv finansteknologigründer og står bak Monner, som er Norges første plattform for folkefinansierte lån med konsesjon fra Finanstilsynet. I 2017 kjøpte Sparebank 1 SR-Bank seg inn, og nå har Baum gått over i en ny rolle.
Effektive, men …
Det har de siste årene blitt en vedtatt sannhet i den globale bankbransjen at deres inntekter vil bli angrepet fra alle kanter av nye oppstartsselskaper, og at de selv ikke kan holde følge med utviklingstakten til de unge selskapene. Derfor finnes knapt en storbank i verden som nå ikke frenetisk leter etter nye oppstartsselskaper de kan knytte seg til. Mange har egne investeringsfond, som DNB, som har satt av 250 millioner kroner til slike investeringer.
– Fintech-selskaper er gode til å ta utgangspunkt i menneskenes behov, mens bankene bygger videre på sine styrker, sier Baum.
Han mener de nordiske bankene er veldig flinke til å effektivisere, men at det er lettere å se mulighetene til å gjøre noe helt nytt hvis man kommer utenfra.
– Men det er vel viktig å kunne mye om bank også?
– Ja. Man må ha spisskompetanse og innsikt i regulering. Jeg har jobbet med finansielle tjenester i mange år, men aldri i bank, sier han.
DNBs modell
Baum mener deres modell skiller seg ut, både i forhold til DNB, der dette er en del av bankens investeringsteam, og vanlige venturekapitalister.
– Hos DNB drives investeringene av bankfolk. Hos oss er det entreprenører. Og de fleste venturefond drives av folk som ikke har laget noe på flere tiår. Vi vil ha folk som kan lage tjenester, sier han.
Andreas Nyheim, rådgiver i DNB media, sier de har søkt råd i både inn- og utland om hvordan de best kunne organisere sitt oppstartsfond, DNB Venture.
– Vi har skjønt at vi ikke kommer på alle de beste ideene selv. Derfor jobber vi med fintech-selskaper og andre aktører i ulike former, sier han.
Han mener DNB Venture vil bidra med økt innovasjonskraft.
– For å lykkes med det, trenger vi både folk som har lang erfaring med investeringer og folk med et bredt nettverk i oppstartsmiljøet, sier han.
Han sier de er fornøyd med dagens oppsett, men at det kan komme justeringer i fremtiden.
Tett investeringsløp
Lokalene i kvadraturen skal huse Baums team, samt gi plass til selskaper de starter og selskaper de investerer i.
Det er lagt opp til et svært aktivt investeringsløp, og Haugland sier det er viktig at beslutningene tas fortere enn banken selv makter.
– Vi brukte 12 måneder på å vurdere investeringen i Monner. Det er for lenge, og vi sikter mot en seks ukers prosess, sier Haugland.
Han sier dette er viktig, fordi gründerne ofte ikke har så god tid. De kan gå tom for penger og muligheter forsvinne mens praten går.
Banken har fra før av investert i Monner, samt Boost AI, et selskap som driver med kunstig intelligens. Det har gitt mersmak. Selskapet har siden fått svært god fart i markedet, og i en emisjon ble prisen skrudd opp såpass at Sparebank 1 SR-Bank kunne bokføre en gevinst på 23 millioner kroner.
Målene for de nye investeringene er høye.
– Vi har et hårete mål om ti suksesser, derav én betydelig, sier Haugland.(Vilkår)
