Helt i starten av koronakrisen var det ganske uvanlige bevegelser i systemene som teller banktransaksjoner hos Vipps.
Statsminister Erna Solberg (H) stengte ned samfunnet med en historisk tale torsdag 12. mars, og det rammet øyeblikkelig bruken av bankkort – og dermed antall transaksjoner gjennom systemet til Bankaxept.
Vipps fusjonerte i 2018 med de to bankeide teknologiselskapene Bankaxept og Bankid. Denne våren forsvant en viktig del av virksomheten fordi nordmenn gjorde om på hverdagen, og holdt seg hjemme.
«Fikk litt sjokk»
– Det var litt sjokkartet, tallene vi så, sier Vipps-sjef Rune Garborg.
På få dager etter nedstengningen ble antall transaksjoner og pengestrømmer gjennom Bankaxept redusert med cirka 40 prosent fra samme tid i fjor.
– Et så plutselig og voldsomt fall har vi aldri sett tidligere, sier han.
De siste ukene har handelen med bankkort normalisert seg.
I tillegg er det to betalingsmåter med Vipps-appen som har gjort et uventet byks på veldig kort tid – både netthandelen og betaling med mobil på serveringssteder og i butikker.
Nå har Vipps dessuten begynt å tilby betalinger på utvalgte betalingsterminaler i butikkene, men det gjenstår å se om folk tar teknologien i bruk i stort omfang.
Vipps tapte penger i fjor, og går tidligst med overskudd neste år, grunnet store investeringer.
En kule på netthandel
Vipps-betalingene som har vokst aller mest under koronakrisen, er netthandel.
Vipps ble tilgjengelig på nær 4400 nye utsalgssteder på netthandel i 2019. Hittil i år er det mer enn 3900 nye steder som har koblet seg på – nesten like mange som hele fjoråret.
– Det meste har kommet etter at koronakrisen startet. Delvis fordi butikkene måtte finne nye salgskanaler på kortest mulig tid, og fordi man ønsket en betalingsmåte som reduserte smittefare, sier Garborg.
I tillegg har kundene i større grad ønsket å handle forbruksvarer hjemmefra. Spesielt klær og artikler til hjem og hage har hatt høyere omsetning enn vanlig.
For en kunde betyr det at mobilen må inn og ut av Vipps-appen for å gjennomføre handelen, men man slipper en annen betalingsmåte – faktura eller å taste inn detaljer fra kredittkortet.
– Man er ganske ivrig om man insisterer på å taste inn kortnummeret, i stedet for å godkjenne en betaling med ansiktsgjenkjenning eller fingeravtrykk på mobilen, sier Garborg.
Han sier flertallet av kundene ser ut til å velge Vipps som betalingsmåte i nettbutikkene som har installert det. Enn så lenge brukes kredittkort som betalingsmåte gjennom Vipps – men Garborg sier en billigere Bankaxept-teknologi skal kobles på i 2021.
Kjøper ølen med Vipps
Den andre nyvinningen i krisen er betaling med mobilen når man fysisk er i butikken – eller på et serveringssted. For eksempel krever mange restauranter og barer nå at man bestiller mat og drikke via en app, og da er Vipps vanligvis lagt inn som «standard» betalingsmåte på forhånd. Teknologien heter foreløpig «Vipps i kassa».
Noen barer langs sjøkanten i Oslo sentrum skal allerede ha talt at mer enn 95 prosent av kundene betaler med Vipps. På få måneder har denne Vipps-handelen gått fra nær null til nesten to millioner kroner daglig.
– Vi følger med på enkelte veldig tydelige vekstkurver, og er spent på hvilke endringer som er varig, sier Garborg.
Han legger til:
– Foreløpig er omsetningen lav, men utviklingen for nye løsninger har overrasket oss. Skal jeg være ærlig, hadde jeg ikke sett det komme så raskt nå. Dette er betalingsmåter som har størst vekstmuligheter fremover, og illustrerer at vi snart er til stede overalt hvor vanlige betalinger skjer.
Prøver seg på terminalen
Vipps-sjefen er innom en kafe i Bjørvika i Oslo, og prøver aller nyeste betalingsmåte med Vipps – mobilbetaling på en betalingsterminal i butikk.
Vipps har i flere år ventet på å få lansere mobilbetaling med teknologi kalt nærfeltkommunikasjon, eller NFC – ved å «tæppe» mobilen på terminalen – men Apple har sperret for å gi Vipps tilgang til NFC-teknologien på Iphone.
DN har bedt Apple om en kommentar til saken, men de ønsker ikke å uttale seg. Det ønsker heller ikke kortselskapet Visa, som arbeider tett med Apple om deres Apple Pay.
Nå kommer alternativet fra Vipps – en QR-kode på terminalen.
Innlegg: Pandemien påskynder kontant- og kontaktløs betalingStraks handelen er ferdig, og personen bak disken gjør klar for betaling, må Garborg først trykke på 5-knappen på terminalen. Så må han åpne Vipps-appen ved hjelp av ansiktsgjenkjenning eller fingeravtrykk, og ta bilde av en QR-kode på terminalen. Så går handelen gjennom.
Garborg har tidligere sagt at mobilbetaling med Vipps må være enklere enn å «tæppe» med bankkort, skal det være vits.
– Dette er ikke enklere, men det er en stor fordel i seg selv at man slipper å ta med bankkort i butikken, sier han i dag.
– Vi ser for eksempel hvor viktig QR-kode har blitt i lag og foreninger. Og man kan enklere knytte handelen sammen med fordelsprogrammer, sier Garborg.
Fortsatt med underskudd
Det er ukjent hvor mye underskuddene var fra starten i 2015 og frem til høsten 2017. Tidlig i 2017 sa tidligere DNB-sjef Rune Bjerke at DNB hadde investert 600 millioner kroner i Vipps – uten å få en krone tilbake.
Selskapet har vært selvstendig siden slutten av 2017, og det året og i 2018 tapte Vipps 413 millioner kroner før skatt. I fjor var underskuddet på 236 millioner kroner før skatt.
Totalt minst 650 millioner kroner i underskudd, pluss store teknologiinvesteringer.
I realiteten står det et slag om dominans innen fremtidige betalingsstrømmer, og utfallet vil være avhengig av investeringene som gjøres i dag. Derfor er Vipps – eid av mer enn 100 banker i Norge – villig til å tape penger en stund til.
– Basert på veksten, for eksempel en dobling av inntektene fra netthandel på tre måneder, tror jeg vi ser «sorte» måneder i regnskapet i løpet av året, sier Garborg.
Omsetningen hittil i år ligger totalt sett foran budsjett – selv om antall transaksjoner gjennom Bankaxept falt kraftig i en periode. Neste år kan det bli første overskudd.
– Så kan det dukke opp helt nye investeringsmuligheter. Om vi ser at det er riktig å slå til på, skal vi gjøre det, sier Garborg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.