Frihetens medium – internett!
I disse dager løfter mange internett, og særlig Twitter, frem som en frihetens fakkel, som kaster lys på mørkemennene i Iran og deres ugjerninger. Men hva gjør mørkemennene?
Enden på visa?
The Wall Street Journal skriver nå om hvordan europeiske leverandører har hjulpet regimet i Iran med å installere et av verdens mest avanserte overvåkingssystemer på deres nett. Mye tyder på at dette systemet nå er i full sving. I så fall kan de ha lest svært mye om hva individer mener om dem - på internett.
Myndighetene kunne med letthet stengt ned hele internett hvis de virkelig følte seg truet. Spørsmålet er om de heller velger "sjøslangens strategi" slik den beskrives i storfilmen Gladiatoren (se sitater) fra 2000: De er tilsynelatende sårbare, men utnytter situasjonen for å lokke fiendene frem.
Det er en fare for at regimet nå kan ha skaffet seg langt bedre kontroll over hvem som støtter dem og hvem som er villige til å protestere.
Tveegget sverd
Mobiltelefoner har i dag kameraer og videokameraer – og kan brukes til å sende ut bilder av myndighetens overgrep. Men de kan også bli et våpen for myndighetene. Det er ikke usannsynlig at iranske myndigheter kan sjekke hvem sine mobiltelefoner som konsekvent har befunnet seg der det er blitt protestert.
Mobiler - som internett - er et toegget sverd for regimekritikere. Som eier av en mobil er du egentlig bare helt trygg mot overvåking når batteriet er tatt ut av mobilen .
Slutt på tortur
Den "gode" nyheten er at elektronisk overvåking trolig vil bety slutten på tortur. For hva kan torturisten komme på å spørre om? Det er ikke stort han ikke vet etter å ha:
1) sjekket hvilke nettsider du har vært inne på
2) lest all e-posten din
3) sjekket Facebook
4) sjekket Twitter
5) sett hvem du har snakket med på telefon
6) sjekket hvilke andre mobiler som stadig dukker opp på samme sted som deg.
Eventuelt kan man også lytte til telefonsamtaler.
Amerikanerne brukte tortur i Irak fordi de trodde dette kunne hjelpe dem – i et land med så dårlig digital infrastruktur at digital overvåking ikke nytter. I Teheran er det en annen historie - som det også ville vært i Oslo.
De vet du er en hund
Det finnes mange myter om internett, og en av de mest seiglivede er avbildet i en berømt tegneserie fra The New Yorker sommeren 1993. Der ble det hevdet at ”på internett vet ingen at du er en hund ” - at ingen vet hvem du egentlig er på nett. Dette er en svært betinget sannhet.
Egentlig er din identitet bare beskyttet hvis myndighetene og nettleverandøren din garanterer at din ip-adresse ikke kan knyttes til din identitet – eller hvis du bruker kryptering og spesielle tjenester for å forvirre overvåkerne. Ellers åpner internett for overvåking og kartlegging av befolknningen på et nivå etterkrigstidens overvåkere av venstresiden i Norge bare kunne drømme om.
Dette er ikke bare et problem i land som Iran. Mengden digitale spor vi legger igjen hver dag er enorm, enten det dreier seg om mobilen, kortbruk, nettbruk, bompengebrikken eller en av de mange videokameraer vi daglig passerer.
Hvis bruken av denne informasjonen ikke holdes i sjakk kan teknologien som skal gjøre oss frie på sikt bli verdens største fengsel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.