Et samlet storting har et mål om at alle nye personbiler solgt i Norge i 2025 skal være nullutslippsbiler. På veien dit har statens inntekter fra bilavgiftene falt i takt med at elbilene har inntatt veiene.
– Engangsavgiftens formål er å skaffe penger, men også å skape en mer miljøvennlig bilpark. Vi har lykkes bedre i det siste, enn i det første, sa statssekretær i Finansdepartementet Jørgen Næsje i en gjennomgåelse av budsjettet for bilbransjen onsdag.
I regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil «starte arbeidet med et bilavgiftssystem som er bærekraftig etter 2025».
I statsbudsjettet for 2019 beholdes bilavgiftene som de er, der engangsavgiften budsjetteres til 14,6 milliarder kroner. Til sammenligning tok staten inn over 20 milliarder kroner fra denne avgiften i 2013.
Samlet inntekt fra bilrelaterte avgifter beløper seg til om lag 47 milliarder kroner, som er 13 milliarder - eller 20 prosent - lavere enn i 2013. I statsbudsjettet beregnes fritaket for merverdiavgift, engangsavgift og redusert årsavgift for elbiler alene til en skatteutgift på 4,2 milliarder i 2018.
– Vi får begynne å se på hvordan det skal bli. Vi har ikke kommet langt, men vi må nok regne med å få inntekter også i fremtiden. Spørsmålet er om det skal være på bruk eller kjøp, sa Næsje.
I budsjettet som ble lagt frem denne uken, blir den underliggende veksten i skatte- og avgiftsinntektene satt ned på grunn av «en vedvarende svak utvikling i bilavgiftene.»
Må starte arbeidet
Paradoksalt nok etterspør nå flere aktører i bilbransjen nye bilavgifter.
– Forutsigbarhet er viktig. Vi vet at moms og engangsavgift sannsynligvis kommer etter 2020, men er det nok til å hente inn det tapte provenyet? Vi regner jo med at de tapte inntektene fra bilavgiftene vil bli hentet inn på en eller annen måte, sier Haakon J. Marthinsen, leder i Autolease Norge.
Skal det hentes inn fra elavgiftene, bompenger, bruksavgifter? Hva kan forbrukerne vente seg nå som det åpenbart legges opp til at alle skal over på nullutslipp, spør Marthinsen.
Han får støtte fra forbrukerorganisasjonen Naf.
– Dette haster med å komme i gang. Når budsjettstøvet legger seg, må regjeringen gå i gang med dette arbeidet. Forbrukerne må vite hva de skal forholde seg til, sa Stig Skjøstad, administrerende direktør i Naf i forbindelse med statsbudsjettet.
Ikke nok elbiler
– Det er på høy overtid at man setter ned et utvalg for å se på bilavgiftene. En generell rettesnor for bilavgiftene er at man fokuserer på å jobbe for det man er for, ikke jobbe mot det man er imot. Det vil gjøre det litt lettere i hele avgiftsdebatten. Utfordringen er at vi ikke kommer til å få tak i nok elbiler, sier Bernt G. Jessen, som kjenner bilbransjen godt som tidligere sjef for Opel og Mitsubishi i Norge, nå partner i konsulentselskapet Kaluna.
Jessen sikter til de lange ventelistene som oppstår på alle de nye elbilene som kommer. Samlet står mer enn 40.000 nordmenn på venteliste på elbiler som ennå ikke har kommet, eller hvor produksjonene er såpass liten at norske importører ikke får tildelt et stort nok antall biler til å tilfredsstille etterspørselen.
Jessen er også bekymret for hvordan det skal gå med de omkring 150.000 menneskene som bil- og transportbransjen sysselsetter i Norge.
– Vi kan ikke tulle med dette her. Hvilke andre næringer blir satt under slike forhold som bilbransjen? Vi må løfte debatten litt og kanskje legge oss på et mer internasjonalt opplegg for avgifter. Det kan godt være CO2-basert, men ikke som kjøpsavgifter men på bruk, sier Jessen.
– Slår du et slag for veiprising?
– Det er et forsøk på å stimulere myndighetene til å endre fra kjøp til bruk. Vi må finne en bedre måte, kanskje mer som en form for mobilitetsavgift, sier Jessen.
Foreløpig ser det ut til at statens inntekter vil fortsette å falle, ettersom elbilgodene skal beholdes ut denne stortingsperioden, og bilavgiftene i hvert fall til neste budsjett ser ut til å stå på stedet hvil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
