Regjeringen vil legge nye utslippstall til grunn for beregning av engangsavgiften på personbiler. Fra og med januar 2020 vil regjeringen bruke såkalte WLTP-baserte CO2-verdier som måleenhet når engangsavgiften skal beregnes.

Endringen var varslet allerede i fjorårets statsbudsjett, men med virkning først fra 1. januar 2020, slik at bransjen fikk tid til tilpasse seg.

I praksis betyr endringen for eksempel at en bensinmotorisert Volvo XC60 kan få en avgiftslettelse på 36.000 kroner. Den mest solgte modellen, T8 som er en ladbar hybrid, vil ifølge beregninger fra bransjenettstedet Bilnytt, kunne få en økning på 1500 kroner i den lavest utstyrte versjonen, og en lettelse på omkring 8000 kroner i de velutstyrte utgavene.

Den nye målemetoden har vist seg å gi høyere tall for CO2-utslipp enn den gamle metoden. Den gjennomsnittlige CO2-økningen regjeringen legger til grunn for avgiftsendringen er på vel 24 prosent.

Engangsavgiften beregnes på bakgrunn av kjøretøyets vekt og utslipp av NOX og CO2. Det er altså bare beregningen av CO2- utslipp som endre – der de to andre faktorene, NOX og vekt, forblir avgiftene uendret.

– Vi er veldig godt fornøyd med bilavgiftene i statsbudsjettet, som vi håpet på! skriver Erik Andresen, direktør i Bilimportørenes Landsforening i en epost til DN.

– Det har lenge hersket en viss usikkerhet om hvordan overgangen fra målemetoden NEDC til WLTP kan gjøres provenynøytralt. Jeg vil gi regjeringen ros for den løsningen som nå innføres, der de følger opp løftet fra Granavolden-plattformen om en provenynøytral omlegging, sier Andresen.

Omregnes

I hovedsak justeres CO2-komponenten med én fast omregningsfaktor på 1,242. Innslagspunktene oppjusteres og satsene nedjusteres. Endringen skal ifølge en melding fra finansdepartementet ikke øke inntektene til staten.

Innslagspunktene økes med denne faktoren, mens satsene nedjusteres. Unntaket er satsen som etter gjeldende regelverk betales for utslipp som overstiger 195 gram/km. Nivået på denne satsen videreføres, og den får nytt innslagspunkt på 225 gram/km.

Biler med gjennomsnittlig økning i målt utslipp vil få omtrent uendret avgift, mens biler med lavere utslippsøkning enn gjennomsnittet vil få redusert avgift og motsatt for biler med høyere utslippsøkning enn gjennomsnittet.

Fremgangsmåten belønner derfor kjøretøy som med den mer realistiske WLTP-målesyklusen får relativt lav økning i målt utslipp og motsatt. Samlet anslås endringene å være provenynøytrale, men for de enkelte bilmodeller vil overgangen kunne gi endret avgift.

– Regjeringen har funnet en god løsning på hvordan engangsavgiften for personbiler kan tilpasses den nye målemetoden WLTP. Vi er også tilfreds med at elbilfordelene videreføres i 2020. Dette vil forsterke det grønne skiftet i veitrafikken, sier Andresen.

For varebiler og campingbiler gjennomføres overgangen til WLTP fra 2021. Dette kom frem i revidert nasjonalbudsjett tidligere i år.

Statens inntekter faller videre

I 2007 ga de bilrelaterte avgiftene inntekter på 75 milliarder. kroner. I 2013 utgjorde inntektene fra bilrelaterte avgifter om lag 62 milliarder kroner, og under denne regjeringen, har inntektene fra bilrelaterte avgifter falt, og anslås til vel 42 milliarder kroner i forslag til statsbudsjett for 2020, knapt 20 milliarder kroner lavere enn i 2013.

Fra 2013 til 2019 har skatteutgiften av merverdiavgiftsfritakene for elbil økt fra om lag 600 millioner kroner til 7,7 milliarder kroner i faste 2019-kroner.

De elektriske bilene vil fortsatt ha fritak for engangsavgift og merverdiavgift i 2020.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.