Mens det er registrert 27.000 elbiler i Norge hittil i år, er det i samme periode registrert 29 biler som går på hydrogen. Ser man på mangelen på hydrogennyheter under høstens viktigste bilutstilling i Frankfurt, er det lite som tyder på at tallet vil øke vesentlig de neste årene.
I løpet av en 20 minutter lang tale om fremtidens biler nevnte sjefen for Volkswagen Group, Matias Müller, «electric» og «electrification» 14 ganger.
Brenselcelleteknologi, som hydrogenbiler bruker, ble kun nevnt én gang – i en bisetning – av sjefen for verdens største bilprodusent,
– Via vårt merke Audi jobber vi også med brenselceller, for at det skal være klart for markedet «one of these days», sa Müller.
Til bransjeavisen Automotive News sa den amerikanske Audi-sjefen Scott Keogh det tydeligere:
– Det verste du kan gjøre, er å gå halvveis for elektrisk, for så å begynne på et annet prosjekt med brenselceller, for deretter å gå for et annet prosjekt, sa Keogh.
Audi viste to nye elbiler og ingen hydrogenbiler i Frankfurt i år. Utstillingen som stengte dørene søndag var totalt dominert av de store bilmerkenes satsing på elektrisitet.
– Innen 2025 skal over 80 av våre bilmodeller være elektrifisert. Senest 2030 skal det finnes en elektrifisert utgave av alle våre omkring 300 modeller, sa Müller.
«Ikke vår førsteprioritet»
På BMWs stand i Frankfurt sto den gigantiske suven X7 i konseptversjon, en bil det lenge gikk rykter om at skulle komme som hydrogenbil. Da bilen ble avduket, viste det seg at den var en ladbar hybrid, altså med en kombinasjon av elektrisk motor og konvensjonell motor.
– Vi har e-mobilitet som prioritert strategi, sa BMWs toppsjef Harald Krüger da DN traff ham under bilutstillingen.
BMW planlegger 25 modeller innen 2025, hvorav 12 full-elektriske og 13 plugin hybrider.
– Hva skjer med hydrogen?
– Det er plusser og minuser. Brenselcelle-teknologien gir en god mulighet til å fylle på to-tre minutter, som bensin. Ulempene er at man trenger store investeringer i infrastruktur. En høyeffekt ladestasjon er en langt mindre investering enn en fyllestasjon for hydrogen, sier Krüger.
Det er den store investeringen i infrastruktur, altså fyllestasjoner, som gjør BMW-sjefen lunken til hydrogenbiler.
– Hvem skal investere millioner på millioner av euro? Jeg tror ikke landene har råd til å investere i hydrogen i tillegg til hurtiglading og ladenettverk. Det er vanskelig. Jeg tror ikke myndighetene har nok penger til å gjøre begge deler. Hvor skal pengene komme fra, hvis vi ikke alle sammen vil betale mer i skatt, sier Krüger.
Han utelukker imidlertid ikke hydrogen helt og sier teknologien kan passe for store biler. I 2013 inngikk BMW en strategisk allianse med Toyota for utvikling av hydrogenbiler.
– Vi jobber sammen med Toyota om denne teknologien på et strategisk nivå. For man vet aldri. Under OL i Tokyo i 2020 vil man få se en mengde brenselcellebiler. BMW jobber med den teknologien også, men som man kan se under Frankfurt autoshow, så har det ikke vår førsteprioritet, sier Krüger.
Støtter tre stasjoner i år
– Selv om pilene innen personbil nå peker i retning elbil på grunn av at teknologien er mer utviklet, så jobber vi langsiktig med hydrogen i Norge. Vi er på hydrogen, der vi var på elbil for 10–12 år siden, sier generalsekretær Kristian E. Vik i Norsk Hydrogenforum.
I dag er det fem hydrogenstasjoner i drift i Norge, og ifølge hydrogen.no er seks til under etablering. Det statlige organet Enova bevilger i år støtte til bygging av tre fyllestasjoner.
Vik sier man må opp i mellom 50 og 100 stasjoner før det blir et fullgodt tilbud for forbrukerne.
– Myndighetene har et mål om å kunne dekke minimum 50.000 kjøretøy i 2025, sier Vik.
– Er 50.000 et sannsynlig tall?
– Det er avhengig av at vi legger opp en incentivpakke, er mer proaktive og er i tett dialog med den internasjonale bilindustrien. Nyttetransport er en veldig viktig nøkkel for å åpne for større attraktivitet også for personbiler. Det er vanskelig å se at hydrogenbiler kan konkurrere én til én med elbil. Når elbil blir standard hyllevare for bilprodusentene, er det lettere for dem å ta inn hydrogen igjen, sier Vik, og understreker at hydrogen blir viktig for tyngre transportoppgaver som krever fleksibilitet og lenger rekkevidde.
Mens 50 millioner fra Enova har gitt 240 hurtigladere for elbil, gir en støtte på 47 millioner kun tre hydrogenstasjoner.
– Kostnadsbildet er helt forskjellig. Vi er positivt avventende til hydrogen. Vi vil utvikle vårt tilbud i tråd med at markedet vokser, sier Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova.
Én fra Mercedes
Den eneste brenselcellebilen av betydning på bilutstillingen i Frankfurt var en preproduksjonsmodell av Mercedes' kompaktsuv GLC. Bilen er en ladbar hybrid med hydrogendrift istedenfor bensin eller diesel.
Likevel havnet også denne i skyggen av merkets elektriske konseptbil EQA. Under et foredrag om bilbransjens fremtid, ble merkets hydrogensatsing nevnt kort.
– Brenselcelle er også en del av vår visjon, og en viktig bidragsyter på vårt veikart, sa Wilko Stark, visepresident for strategi hos Mercedes-Benz.
Kun to hydrogen-modeller selges i Norge i dag. Toyota Mirai og Hyundai iX35 har totalt 29 biler på registreringsstatistikken for nye biler i år. Begge disse produsentene har sagt at produksjonskapasiteten skal mangedobles når neste generasjon lanseres i 2018–2019. Senere i høst skal den første elektriske varebilen med hydrogendrevet rekkeviddeforlenger komme på norske skilter.(Vilkår)
