I regjeringsplattformen heter det at regjeringen skal se på hvordan fremtidens bilavgifter skal bli bærekraftige etter 2025. Statssekretær i finansdepartementet, Jørgen Næsje, innrømmer at dette arbeidet ikke har startet ennå.

Torsdag skrev DN at bilbransjen mener det er på høy tid at dette arbeidet settes i gang, ikke bare fordi forutsigbarhet er viktig, men også fordi inntektene i statskassen har sunket betydelig. Nå går SV ut og sier seg enige med bilbransjen.

– Det er ikke hver dag dere er enige med bilbransjen?

– Haha. Nei, det kan du si. Jeg mistenker vel at det ligger en uenighet under her, slik vi så på WLTP. Men vi er ihvertfall enige om at det er behov for å komme i gang med å se på nye bilavgifter, sier Kari Elisabeth Kaski, som sitter i finanskomiteen for SV.

Regjeringen besluttet å utsette innføringen av ny målestandard for CO2-utslipp på biler, kalt WLTP, til 2020, på grunn av uforutsigbarheten det ville medføre. Dette var SV sterkt kritiske til.

I SVs alternative budsjett for 2018, ville SV stramme til avgiftene for diesel- og bensinbiler blant annet gjennom å beholde en effektkomponent, øke Nox-komponenten og stramme til CO2-komponenten. I regjeringens statsbudsjett for 2019 ble satsene kun prisjustert.

– Vi tror på lengre sikt på en generell veiprising. Det ligger et godt stykke frem i tid, men i mellomtiden må vi skru til avgiftene for å få innført nullutslipp. Regjeringen har kommet skeivt ut uten noe hastverk på endringer slik vi så på WLTP. Det virker som det ligger en intern uenighet mellom Venstre og Frp som også fører til provenytap. Det at man henter inn så lite er problematisk, sier Kaski.

13 milliarder mindre

Engangsavgiften budsjetteres i 2019 til 14,6 milliarder kroner. Til sammenligning tok staten inn over 20 milliarder kroner fra denne avgiften i 2013.

Samlet inntekt fra bilrelaterte avgifter beløper seg til rundt 47 milliarder kroner, som er 13 milliarder – eller 20 prosent – lavere enn i 2013. I statsbudsjettet beregnes fritaket for merverdiavgift, engangsavgift og redusert årsavgift for elbiler alene til en skatteutgift på 4,2 milliarder i 2018.

– Når er provenytapet så stort at det ikke er til å bære lenger?

– Dette er et kjempeproblem. Når man leser statsbudsjettet virker det som regjeringen skryter av det, at bilavgiftene har gått ned 13 milliarder siden 2013. Men gapet er enda større når vi inkluderer hva vi i rødgrønn regjering også gjorde, det skal vi ikke legge skjul på. Det blir ikke snakket om at det er på ordinære diesel- og bensinbiler det største provenytapet ligger, med kun relativt lavere utslipp, sier Kaski.

I statsbudsjettet skriver regjeringen at den gjennomsnittlig engangsavgiften for en ny personbil, når man regner med elbiler, er 40.000 kroner mindre i første halvår 2018 enn den var i 2013. Konsulentselskapet Cowi har tidligere på vegne av Zero, regnet ut at om dersom engangsavgiftene hadde vært holdt på 2008-nivå, ville staten hatt 11,2 milliarder mer i inntekt i 2017. Tre av disse milliardene kommer fra elbilpolitikken, mens det øvrige inntektsbortfallet på 8,2 milliarder kommer som følge av redusert gjennomsnittlig avgift på fossile biler.

Leveringsangst

I Norge står flere titusener kunder på venteliste på elbilene som enten kommer i fremtiden, eller er lansert, men tilgangen på biler er svært begrenset.

– Det er vel et problem at det er stor mangel på elbiler?

– Vi vil gå så langt å si at slik må det være. Så får bilprodusentene presses til å produsere flere elbiler raskere. Det er bedre at folk står i kø på en elbil og kjører sin gamle dieselbil ett år til, enn at de kjøper en ny fossilbil. Vi sender utfordringen tilbake til bilprodusentene, sier Kaski.

På enkelte elbilmodeller er det nå så mye som to års leveringstid. Tidligere i høst gikk Naf ut og kritiserte norske bilimportører for å være handlingslammede overfor produsentene. Elbilforeningen kalte kritikken skivebom, og anmodet bilprodusentene om å slutte å late som de satser på elbil. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Elbilen som skal erstatte din konvensjonelle bil
Det norske markedet skriker etter elbiler med lang rekkevidde. Her er den de skriker høyest etter.
02:33
Publisert: