– Sånn som systemet er i dag blir ikke biler sendt ut, sier direktør Erik Andersen i Norske Bilimportørers landsforening.

I fjor ble det bruktimportert over 23.000 kjøretøy til Norge, viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken.

Til sammenligning opplyser Skatteetaten til DN at det i samme periode ble refundert engangsavgift for totalt 203 kjøretøy etter at disse har vært eksportert til utlandet.

I gjennomsnitt var refusjonsbeløpet for disse bilene 122.000 kroner. Bilbransjen mener det store avviket i antall importerte og eksporterte bruktbiler skyldes at refusjonsordningen er for dårlig.

Når en bil blir registrert første gang i Norge, må det betales en engangsavgift. Hvis du eksporterer bilen til utlandet, kan imidlertid deler av engangsavgiften bli refundert. Refusjonsbeløpet beregnes da med utgangspunkt i engangsavgiften på det tidspunktet kjøretøyet sendes ut av landet, men reduseres prosentvis etter hvor gammel bilen er. Dette kalles bruksfradrag.

– Vi må se på bruksfradragsskalaen. Så må vi se på hvordan momsregnskapet fungerer, sier Andersen.

«Konkurransemessig er det forkastelig»

Sjefen for Volvo i Norge, Øystein Herland, mener refusjonen for eksporterte biler er for liten.

– Vi må tørre å stille spørsmålet om økning i refusjonen av engangsavgiften på biler som ikke skal være i Norge til de skrotes, og hva dette vil koste, mener Herland, som påpeker at konkurransesituasjonen blir skjev når det europeiske bilmarkedet har full tilgang til det norske markedet, men ikke omvendt.

– Konkurransemessig er det forkastelig, sier Herland. Han mener myndighetene må gjøre det like lett å sende biler ut av landet som å hente biler inn til Norge.

– Du har sagt at det er 20–25 milliarder i restverdi i bransjen på teknologi som fases ut. Samtidig mener du vi må åpne for reeksport. Henger det ene sammen med det andre?

– Nei, ikke nødvendigvis. Det gigantiske teknologiske skiftet vi skal gjennom, må gjøres planmessig. Vi spiller ikke svarteper her, så vi ønsker ikke at en med restverdiportefølje skal synke med ti prosent over natten. Vi må planlegge for teknologiskiftet. Vi må tørre å ta den miljødebatten på hvordan dette skal gjøres. Denne dialogen har ikke startet. Det er en så polarisert debatt, enten er du radikal eller så er du konservativ. Hvordan gjøre dette skiftet? Det er knyttet til de 25 milliardene jeg snakker om, sier Herland.

Han avviser at dette dreier seg om å finne en kirkegård for dieselbiler fra Norge.

– Det dreier seg ikke om å dumpe gammel teknologi. Det er at grensene ikke er åpne. Det er ikke konkurransemessig akseptabelt, sier Herland.

Flere leasingbiler tilbake

Andelen bilkunder som har valgt å lease bil istedenfor å kjøpe, har økt kraftig de senere årene. Dermed øker også antall biler som kommer tilbake til bilforhandlerne etter endt leasingperiode. Erik Andresen i Norske Bilimportørers forening sier det kommer om lag 47.000 biler tilbake til bilforhandlerne fra leasingavtaler i år, en økning på 8000 biler fra 2018.

– Er det slik at dere ønsker å kvitte dere med biler ingen i Norge vil ha lenger, som dere nå får igjen fra leasingperioden?

Les DNs nyeste biltest: Frisk franskmann

– Det er litt tabloid sagt. Hvis du er en bilforhandler for eksempel i Tyskland, har du et åpent marked. Det er ikke for å sende fra oss store utslipp, men for å få et åpent marked. Se på lastebilmarkedet, der eksporteres omkring halvparten av brukte kjøretøyer. Det må være rettferdige handelsvilkår, så vi trenger en utredning på dette. I det øyeblikket vi får orden på det, så kan vi ha fri flyt av brukte biler slik det er i resten av Europa, sier Andresen.

Også sjefen for Norges største bilimportør mener eksportmulighetene er viktige for å nå norske bilsalgsmål.

– For at vi skal kunne gå fra 30 prosent elbilandel i 2018 til kun elektriske biler i 2025, må det blant annet bli økte muligheter til å eksportere «dagens» teknologi, sa Ulf-Tore Hekneby, sjef for Harald A. Møller, da han oppsummerte fjorårets bilsalg.

Frp vil se på saken

Bilbransjen får støtte fra regjeringspartiet Fremskrittspartiet.

– Dette er en problemstilling som helt klart bør vurderes. Frp har i regjering sørget for en rekke forenklinger og avgiftslettelser for bilinteresserte. Jeg synes derfor det er naturlig at vi også løfter denne debatten, sier samferdselspolitisk talsmann Morten Stordalen.

Marius Holm er leder i Zero
Marius Holm er leder i Zero (Foto: Gunnar Lier)

Miljøorganisasjonen Zero er mer skeptisk til om bileksport er noen god idé.

– Det er ingen miljøargumenter som taler for dette. Det blir enklere for Norge å nå sine mål, men samtidig blir det lettere å selge fossilbiler lenger. Risikoen ved å kjøpe bil blir mindre, så jeg er redd det kan bidra til økt fossilbilsalg, sier Marius Holm, leder i Zero.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Går strømprisene høyere nå, tror jeg at jeg dropper elbil og går over til diesel
Hva vil skje med strømprisene hvis hele Norge går over til elbil?
01:40
Publisert: