Regjeringen foreslår i statsbudsjettet endringer i engangsavgiften ved at satser i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler og varebiler økes, og særfordelen i vektkomponenten for ladbare hybridbiler strammes inn.

Regjeringen foreslår å øke satsene i CO2-komponenten for person- og varebiler. For personbiler økes de to laveste positive satsene med 23 prosent ut over prisjustering, mens for varebiler økes alle de positive satsene med seks prosent ut over prisjustering. Endringene skal ifølge budsjettet styrke insentivene til valg av null- og lavutslippsbiler og bidrar til økt proveny.

– Dette var som forventet. De har justert på dette hvert år, med unntak av i fjor. Da får biler som slipper ut fra 88 gram og oppover en økning. I praksis betyr det at en bil som slipper ut 120 gram CO2 øker med omkring 3000 kroner, og en som slipper ut 150 gram, øker med 10.000 kroner, sier Erik Andresen, direktør i Bilimportørenes Landsforening.

Må ha lengre rekkevidde

Ladbare hybrider har fordeler som gjør at mange unngår engangsavgift. Det skyldes blant annet en særfordel i vektkomponenten i form av et fradrag i vekten det betales avgift for.

I budsjettet for 2021 foreslås en innstramming av dette vektfradraget ved at kravet til elektrisk rekkevidde for å få maksimalt vektfradrag økes fra 50 til 75 kilometer.

Det betyr at den ladbare versjonen av BMW X5 med 88 kilometer rekkevidde, beholder sine avgiftsfordeler, mens en ladbar versjon av lillebroren X3 med sine 46 kilometer rekkevidde, vil få omkring 35.000 kroner i økte avgifter.

Skatteutgiften ved gunstige særregler for ladbare hybridbiler er beregnet til 1,3 mrd. kroner i 2019 og 2,1 mrd. kroner i 2020.

Forslaget gir insentiver til å velge biler med lengre elektrisk rekkevidde og lavere utslipp. Videre vil innstrammingen bidra til å styrke insentivet til å velge elbil og begrense inntektsnedgang fra engangsavgiften, heter det i budsjettet.

– Det følger den utviklingen som har vært på disse bilene, og de justerer det i takt med teknologiutviklingen. Vi ser ikke på det som dramatisk, sier Erik Andresen.

Avgiftsforslaget beregnes til å øke provenyet med 400 millioner kroner.

Varebilavgiftene legges om

Regjeringen foreslår en tilsvarende provenynøytral omlegging til WLTP for varebiler med virkning fra 1. januar 2021, som gjaldt for personbiler 1. januar 2020. For varebiler med gjennomsnittlig utslippsøkning vil forslaget innebære om lag uendret avgift.

–Her har vi fått det akkurat som vi vil, dette er vi strålende fornøyd med, sier Andresen.

For campingbiler foreligger det ikke datagrunnlag for å gjennomføre overgang til WLTP. Det foreslås at slagvolum inntil videre brukes i stedet for CO2-utslipp som beregningsgrunnlag i engangsavgiften.

Elbiler får avgift

I trafikkforsikringsavgiften foreslås det å innføre avgift for elbiler med samme sats som for motorsykler. Det betyr 2135 kroner i det som før het årsavgift. Alle de andre avgiftsfordelene elbilene har, foreslår regjeringen å videreføre.

– Forslaget til statsbudsjett vil sørge for å opprettholde farten på elbilsalget i 2021. Vi selger både bensin, diesel, ladbare hybrider og elbiler, og vi ser på nært hold hvordan endringer i avgiftene påvirker kundenes valg. En fortsatt kraftfull prioritering av elbilinsentivene er en forutsetning for videre elektrifisering, sier Ulf Tore Hekneby, administrerende direktør i Harald A. Møller AS, i en pressemelding.

Norges største bilimportør har merker som Volkswagen med en elbilandel på 65 prosent så langt i år, og Audi der ni av ti biler er elektriske hittil i år. Hekneby tror den samlede elbilandelen skal nærme seg 90 prosent totalt allerede neste år.

–Nå kan vi med større sikkerhet si at vi skal nå målet om 90 prosent elbilsalg neste år, og kundene har tilgang til et enda bredere utvalg elbiler i de fleste segmenter i 2021, sier Hekneby.

Regjeringen foreslår videre endringer i veibruksavgiften for å unngå økte pumpepriser som følge av økt CO2-avgift og økt omsetningskrav for biodrivstoff. I tillegg foreslås å trappe veibruksavgiften på naturgass og LPG ytterligere opp.

Staten taper mer

I 2007 ga de bilrelaterte avgiftene inntekter på 76 milliarder kroner. I 2013 utgjorde om lag 63 mrd. kroner. Deretter, under denne regjeringen, har inntektene fra bilrelaterte avgifter falt, og anslås til om lag 40 mrd. kroner i forslag til statsbudsjett for 2021, 23 mrd. kroner lavere enn i 2013.

I tillegg til fritakene for bilrelaterte særavgifter, er elbiler fritatt for merverdiavgift. Oppgangen i elbilandelen gir også et inntektstap fra merverdiavgiften, som kommer i tillegg til inntektsnedgangen over. Fra 2013 til 2020 har skatteutgiften av merverdiavgiftsfritakene for elbil økt fra om lag 600 mill. kroner til 6,7 mrd. kroner i faste 2020-kroner. Som DN skrev tidligere denne uken, er et anslag på samlet skattefordel for elbiler i skatte- og avgiftssystemet beregnet til 19,2 mrd. kroner i 2020.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.