Musikk er ingen konkurranse, men det er få i norsk pophistorie som er på nivå med Susanne Sundfør, som har gjennomgått en enorm vekst som låtskriver, tekstforfatter, vokalist og musiker de siste ti årene.
Transformasjonen fra nervøs singer/songwriter til modig, sjelfull elektropopstjerne ga henne mange fans underveis. Albumet «Music For People In Trouble» er riktignok noe langt mer enn moderne popmusikk, det er et kunstnerisk utsagn med historisk kraft, og et personlig innlegg om den menneskelige erfaring i vår moderne tid.
Nå har vi en generasjon som ikke kan regne med å få det bedre enn sine foreldre. Fascisme og religionskrig, enorme økonomiske og sosiale forskjeller, og en murrende økologisk katastrofe – det er all grunn til bekymring.
Alt dette siver inn i Sundførs nye materiale, både i tekster og som en mer fundamental verdiomveltning. Hun har sagt i et intervju at hun led av et slags nervøst sammenbrudd, og hadde behov for å gjenfinne seg selv i verden. Dette har hun gjort ved å reise og oppleve verden slik den neppe vil holde seg for alltid, og hun har gjort det ved å vrenge uttrykket sitt slik at hun begynner på nytt igjen, med akkumulert visdom.
Materialet er med andre ord temmelig dystert til tider, men det fungerer som det kunst og musikk også kan handle om: trøst. Skummelt, usannsynlig vakkert, og viktig.
Stein og speil
Store deler av den påståelige elektroniske lyddrakten er fjernet, men det elektriske består i metaforisk forstand. Jeg vil ikke si det er en ny retning for Sundfør, hun kommer bare mye bedre frem uten veloljede tracks og statisk stadiontankegang. Stemmen og melodiføringen så mange elsker henne for, er absolutt intakt. Bare mye mer interessant.
Sundfør spiller mange instrumenter selv, og låtene er sterke nok til å kun ha følge av nylonstrenggitar eller flygel. Men det skjer likevel mye på platen. Medprodusent Jørgen Træen har gitt rom for subtil eksperimentering, små tilskudd og fravær av klang gir stor effekt, og det er enkelte samples og spoken word-innslag fra diverse naturtenkere og -poeter.
En flyalarm går over i dunkende bølger av synth i «The Sound of War». Men også musikere: for eksempel mesteren Greg Leisz som spiller umiskjennelig pedal steel på den sitrende åpningslåten «Mantra», den jordfargede «Reincarnation», og den mer klassisk Sundfør-aktige singelen «Undercover». André Roligheten på saksofoner, Petter Eldh på kontrabass og Gard Nilssen på trommer kommer til god hjelp i «Good Luck, Bad Luck». Jon Balke har noen skrudde flygeltriller i «The Golden Age».
Platen avsluttes på mektig vis i en faretruende duett med Sundførs label-kollega på Bella Union, John Grant, i «Mountaineers». Og her kommer vi til slutt inn i platens steinhjerte.
Ned de mørke fjell
Sundfør har ikke lagt skjul på at hun har tatt verdens og klodens omveltninger dypt inn over seg de senere årene. Menneskeheten og hele utviklingstanken har spilt fallitt, ja man kan nesten si det slik at den såkalte sivilisasjonen jobber mot den jorden den kommer fra, eller snarere, som den har invadert.
Sundfør tar dette lenger enn bare å flagge en interesse for miljøvern: den økologiske oppvåkningen har påvirket kunsten hennes direkte. Hun har blant annet studert Dark Mountain Project, et unikt litterært kollektiv som ser på historiefortellingen som den eneste muligheten i en ødelagt verden. Historier som ikke er underholdning, men en mulighet til å skape en ny virkelighet.
Tekstene er tidvis radikal lesning, og kan også oppleves i den nylig utkomne antologien «Walking on Lava: Selected Works for Uncivilised Times». Manifestet deres fremelsker en helt ny type fortelling, der fremskritt, det moderne mennesket og samfunnsmessige løsninger ikke lenger er sentralt. Man må «avsivilisere» jorden, og lytte til den igjen.
Sundfør gjør sitt ved å snu bunken og lage musikk og historier som puster, som ikke lar seg affektere av industriens stempelpumpe. Musikken er vakker som en flommende elv, en saktevoksende isflekk på toppen av et fjell eller løvets flammende dødsdans nå om høsten, for å parafrasere et dikt av Robinson Jeffers fra 1935 som Sundfør setter høyt. Lyder fra og for evigheten.(Vilkår)
