Dette har vært en kamp for å ansvarliggjøre plattformtjenester, som Youtube, som tjener enorme summer på det som skapes av dem som lager musikk.
Etter nesten tre år med debatter, lobbymøter, kompromisser og offentlige diskusjoner, ble EUs nye opphavsrettsdirektiv vedtatt 26. mars. Debattene er ikke blitt færre eller mindre opphetede i etterkant. Motstanderne av direktivet anklager EU for overvåkning, forhåndssensur og svekking av borgernes ytringsfrihet.
Anklager om å begrense muligheten til delta i den offentlige debatt kan og bør imidlertid ikke sidestilles med å ville tjene til livets opphold av det man skaper. Å blande disse aspektene gjør at diskusjonen om «verdigapet» i verste fall blir en diskusjon på feil grunnlag.
For hva fastslår egentlig artikkel 17 i direktivet? Til tross for at anklager blir slengt veggimellom, er det få av dem som deltar i debatten, som tar utgangspunkt i hva som faktisk står i den såkalte «verdigapbestemmelsen».
Artikkel 17 fastslår at plattformtjenester foretar en «fremstilling av verket» eller en «tilgjengeliggjøring til allmennheten» når den gir tilgang til opphavsrettsbeskyttede verk lastet opp av sine brukere. Dette innebærer at tjenesten foretar en opphavsrettslig handling og dermed er ansvarlig for denne handlingen.
Videre står det at disse tjenestene må innhente tillatelse fra rettighetshavere, for eksempel ved å inngå en lisensavtale, akkurat slik Spotify og andre strømmetjenester gjør. Hittil er det ingenting i bestemmelsen som truer ytringsfriheten eller svekker brukernes tilgang til musikk.
En viktig presisering, som sjelden blir tatt opp, er at EU har fastslått at lisensiering ikke må føre til blokkering av verk som er lastet opp av brukere og som ikke krenker opphavsretten. Flere av argumentene mot «verdigap»-bestemmelsen faller her. Det er mye som vil kunne lastes opp og deles uten at brukerne trenger å bekymre seg for en mulig blokkering.
Bruken av sitater blir ofte trukket frem og problematisert. I tillegg til presiseringen om blokkering, er det i artikkel 17 også gjort unntak for sitater, kritikk, anmeldelser, karikatur og parodi, for å nevne noe. Det betyr at du fortsatt kan dele «Game of Thrones»-memes så mye du vil – uten at du har gjort noe ulovlig.
Kritikerne spør også hvorfor ikke privatpersoner skal kunne legge inn litt musikk på en konfirmasjonsvideo og dele denne med venner? Eller hvorfor skal ikke privatpersoner kunne sitere fra sin yndlingssang og dele dette med sine følgere?
I Norge har vi åndsverkloven som trekker opp en rekke prinsipper, utgangspunkt og ikke minst unntak fra opphaveres enerett. Åndsverkloven fastslår blant annet to ting: Du har rett til å dele opphavsrettsbeskyttet materiale til «privat bruk» og du kan sitere i tråd med «sitatretten». Disse prinsippene står seg – også i en diskusjon om Youtube og Facebook.
Et argument som stadig blir brukt i diskusjoner om «verdigapet», som nevnt innledningsvis, er frykten for overvåkning, sensur og innskrenking av ytringsfrihet. Torgeir Waterhouse i IKT Norge uttalte i Dagens Næringsliv tidligere i år at « Det som handler om forhåndssensur er svært problematisk, både i forhold til ytringsfriheten og på grunn av elementet av overvåkning.»
Her er det viktig å gjøre én ting klart: Youtube, Google og Facebook driver allerede med overvåkning og sensur – og godt er det! Det er grunnen til det ikke dukker opp klipp med barnepornografi, terrortrusler og andre ulovlige handlinger på nett. Men å sidestille overvåkning og sensur med en generell plikt til å lisensiere musikk, blir å tøye strikken langt.
Dersom noen likevel skulle være i tvil, fastslår artikkel 17 at bestemmelsen «ikke medfører noen generell overvåkningsforpliktelse». Dette er også noe medlemslandene kan ha i bakhodet når direktivet skal implementeres i EU-landene og motstandere av direktivet går i harnisk over forhåndssensur og overvåkning.
Hva nå?
Direktivet ble vedtatt for knapt to måneder siden og implementeringen i Norge vil nok ikke starte før etter sommeren. Musikkbransjen ønsker å stå i bresjen for å sørge for at man får en effektiv prosess og en god diskusjon. Dette er noe som også etterlyses av stortingspolitiker og nestleder i familie- og kulturkomiteen, Anette Trettebergstuen (Ap).
At kulturministeren her ønsker et tett samarbeid med de nordiske landene i implementeringen, er vel og bra, men det er viktig å påpeke at både Sverige og Finland endte med å være motstandere av direktivet i innspurten av arbeidet i EU. Nordisk rettsenhet bør etterstrebes, men ikke på bekostning av norske kunstnere og deres mulighet til å leve av det de skaper.
Musikkbransjen heier på en effektiv og god prosess når direktivet skal implementeres. Vi krysser fingrene for at vi om noen få år kan le av at vi i 2019 tjente mer på salg av vinyl enn på Youtube.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.