Den digitale revolusjonen har ført til en skjevfordeling av makt og penger, og noen få internettgiganter har brukt betydelige økonomiske ressurser for å beholde sin maktposisjon.

Youtube og Facebook har inntil nå kunnet tjene enorme summer på musikk uten at fortjenesten deles med dem som skaper innholdet. Tirsdag ble det skjeve maktforholdet utfordret, da det nye europeiske opphavsrettsdirektivet ble vedtatt. Kunstnerne har omsider seiret i kampen for et rettferdig internett.

En forutsetning for å skape musikk eller filmer er at vi kunstnere får dekket våre produksjonskostnader. Og en forutsetning for kvalitet i kunstnerisk innhold er at man kan arbeide over tid. Det koster. Ikke bare i kroner og øre, men også tid og krefter. Nopa, Norsk forening for komponister og tekstforfattere, har gjennom 15 år stått i flere rettssaker og organisert kampanjer for å sørge for at spillereglene for kunstnerisk innhold på nett ivaretas.

Allerede på begynnelsen av 2000-tallet så vi mulighetene i det digitale markedet. I stedet for å sørge over cd-døden, var Nopa med i oppstarten av distribusjonsselskapet Phonofile, som leverte musikk til Itunes og andre tjenester for digital distribusjon av musikk. Det som skulle bli en ny forretningsmulighet for musikkbransjen, ble for mange et økonomisk mareritt. Etter flere år med frustrasjon over piratsider som distribuerte vår musikk uten lisensiering, samlet musikkbransjen i Norge seg om kampanjen Piracy Kills Music i 2007.

Så fulgte mange år med nye kampanjer og rettssaker uten at politikere tok digital distribusjon av åndsverk på alvor. I 2017 hadde Youtube 1,5 milliarder brukere på verdensbasis og 3,7 millioner brukere i Norge. Vår kamp har aldri rettet seg mot dem som elsker og lytter til musikk på Youtube eller Facebook. Vårt søkelys har vært rettet mot dem som livnærer seg på våre kunstuttrykk uten å ville dele inntektene. Plattformtjenestene har i alle disse årene nektet å ta ansvar.

Kampen for et rettferdig internett tilhører ikke bare komponistene og tekstforfatterne. Med raskere båndbredde nådde de samme problemene filmbransjen, og i dag ser journalistikken de samme utfordringene. Kunstnere fra alle felt har de siste årene stått samlet i kampen for å sikre at de kan leve av det de skaper – også når deres verk deles på internett.

I arbeidet med ny åndsverklov i Norge, som ble vedtatt i 2018, var betaling for innhold på nett en av Nopas fanesaker. Vi foreslo en bestemmelse som fastslår at plattformtjenester som Youtube og Facebook må inngå rettferdige lisensavtaler med opphavere. Vi ble delvis hørt. Stortinget har formelt bedt regjeringen om å vurdere om Norge kan gi regler som sikrer at verdigapet lukkes.

Vi ber nå politikerne om å fullføre arbeidet: Innfør en bestemmelse som sørger for at kunstnerne får betalt for innhold på digitale plattformer.

I kjernen av kunstuttrykket står ytringsfriheten. Å skildre, sette ord på og lyd til livene vi lever. I møte med teknologi og kunstig intelligens trenger vi, mer enn noensinne, å kjenne at vi er levende, emosjonelle mennesker. Vi gjenkjenner oss selv i kunst. Den sier noe om hvem vi er og hvem vi ønsker å være.

Det nye direktivet vil ikke svekke ytringsfriheten, men snarere føre til en demokratisering av hvem som kan skape og utøve kunst. En bedre kunstnerøkonomi vil sikre et mangfoldig rikt kulturliv i fremtiden. Seieren i dag er først og fremst viktig for dem som får oppleve morgendagens kulturuttrykk. I dag jubler kunstnerne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.