Sparebanken Sør er den første regionbanken som nå vil bruke deler av overskuddet til å kjøpe strykeinstrumenter laget av de gamle mesterne på 16-, 17- og 1800-tallet.

–Sparebanken er jo her for å bidra til vekst og utvikling i landsdelen. Vi var en betydelig bidragsyter da teater- og konserthuset Kilden ble bygget i Kristiansand. Og nå vil banken bidra med innkjøp av enkeltinstrumenter som Kristiansand Symfoniorkester selv ikke har mulighet til å kjøpe, sier bankens styreleder Stein Hannevik.

Unik klang

Hannevik sier målet er at instrumentfondet skal bidra til å løfte hele orkesteret.

–De gamle mesterne laget instrumenter som gir en unik klang.

–Men en Stradivarius- eller Guarneri-fiolin koster gjerne ti millioner dollar?

–Ja, men det finnes også instrumenter som koster fra to til fem millioner kroner med fantastiske kvaliteter og som også har vist seg å ha en meget hyggelig verdiutvikling selv om akkurat det ikke er noe mål for oss. Vi er opptatt av verdiøkningen i kulturen, sier Hannevik, som ikke avviser at det kan bli ytterligere bidrag fra banken dersom det nye instrumentfondet blir en suksess.

Fiolin til 140 millioner

Markedsverdien til instrumentene laget av de gamle fiolinmesterne, som Antonio Stradivari (1644–1737) og Guiseppe Guarneri del Gesù (1698–1744) i Cremona i Italia, har hatt en enorm utvikling de siste årene. Eksempelvis kjøpte fiolinisten Arve Tellefsen en Guarneri fra 1741 for en million kroner i London i 1970. Den er nå forsikret for 30 millioner. 

I 2014 ble en Guarneri, som i sin tid var eiet av den belgiske fiolinisten Henri Vieuxtemps, solgt for 16 millioner dollar (nær 140 millioner kroner). Og en Stradivarius som i 1971 ble kjøpt for 84.000 pund ble i 2011 solgt for 9,8 million pund (110 millioner kroner).

Anders Sveaas Allmennyttige Fond, som ble etablert av investoren Christen Sveaas i 1990, eier ni instrumenter inkludert to fioliner og en cello laget av Stradivarius. Instrumetene var ved utgangen av 2015 bokført til nær 100 millioner kroner i fondets regnskap.

Kinesere og russere presser prisene

Sparebankstiftelsen DNB er en av de mest aktive investorene i det internasjonale markedet for strykeinstrumenter og eier nå 83 instrumenter inkludert en Guarneri utlånt til fiolinisten Henning Kraggerud og en Stradivarius utlånt til den nederlandske fiolinisten Janine Jansen.

–Jeg vil ikke avsløre hva den Stradivarien kostet, men den er fra 1707 og dermed fra det som regnes som Stradivarius gylne periode, sier Anders Bjørnsen. 

Fiolinen Le Messie laget av Antonio Stradivari i 1716 på utstillingen
Fiolinen Le Messie laget av Antonio Stradivari i 1716 på utstillingen " Stradivarius" i Oxford i 2013. (Foto: Oli Scarff/Getty Images)

Han er avdelingsdirektør i Sparebankstiftelsen DNB og ansvarlig for instrumentkjøpene og anslår at stiftelsen så langt har investert omkring 300 millioner kroner i strykeinstrumenter gjennom datterselskapet Dextra Musica. Blant andre spiller Atle Sponberg, søstrene Eldbjørn og Ragnhild Hemsing og Elise Båtnes på instrumenter eiet av stiftelsen. Som motytelse må de gi fem dager i året i form av konserter eller som instruktører for unge utøvere. 

–Det er enormt mange stiftelser, selskaper og investorer internasjonalt som bruker store summer på å kjøpe klassiske instrumenter. Det blir jo ikke flere av disse instrumentene. Samtidig opplever vi at det kommer stadig nye investorer på banen, blant annet fra Kina og Russland. Dermed stiger også prisene hele tiden. Vi har et evighetsperspektiv og skal aldri selge noe, men det er likevel hyggelig å se at mange av de instrumentene vi har kjøpt er doblet i verdi, sier Bjørnsen.

–Hva tenker du om at også Sparebanken Sør etablerer et instrumentfond?

–For det norske musikkmiljøet er det bare helt fantastisk at flere gjør dette. Jeg opplever på ingen måte dette som en konkurrent til oss, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.