– Som et børsnotert selskap må Spotify møte markedet på kvartalsvis basis. De er langt fra lønnsomhet og er avhengig av at man holder den veksttakten man har satt. Fallhøyden er større med et selskap som har en slik ulønnsomhet. Det er lite forståelse om det er negative avvik fra vekstplanen, sier teknologianalytiker Stefan Wård ved Paretos Stockholm-kontor.
Spotify ble tirsdag notert på New York-børsen etter en sterk vekst både i omsetning og antall brukere. Spotify hadde ved nyttår 71 millioner abonnenter. Dette forventes å øke til 96 millioner i løpet av 2018.
Også selskapets omsetning er forventet å øke i løpet av 2018. Ifølge Recode forventer Spotify en omsetning på 6,6 milliarder dollar i 2018. Det er en økning på 30 prosent fra 2017.
Wård mener den største utfordringen til Spotify er at selskapet er langt unna å være lønnsomt. I 2017 var Spotifys driftsresultat på minus 500 millioner dollar. Selskapet forventer at dette faller til 409 millioner dollar i 2018, deriblant 50 millioner dollar i engangskostnader forbundet med børsnoteringen, skriver Recode.
Betaler halvparten av inntektene ut igjen
Wård har fulgt Spotify over lengre tid, og mener det helt avgjørende for Spotifys suksess å få bedre avtaler med plateselskapene. De tre store plateselskapene, Universal Music, Sony Music og Warner Music, har alle eierandeler i Spotify, som de er ventet å selge ved børsnoteringen. Spotify må forhandle frem lisensavtaler med disse plateselskapene – og andre uavhengige plateselskaper – for å kunne tilby musikk på plattformen. Foreløpig har dette vært en kostbar affære for strømmetjenesten.
Spotify inngikk nye avtaler med de tre store plateselskapene i løpet av 2017. Etter hva DN erfarer, hadde Spotify før det betalt mellom 55 og 58 prosent av sine inntekter videre som royalties til plateselskapene. Plateselskapene får i de ny avtalene minst 52 prosent av inntektene til Spotify, ifølge New York Times.
Wård mener Spotify er avhengige av å presse avtalen enda lenger ned.
– Det er helt avgjørende for Spotify å få til bedre avtaler med plateselskapene. Spotify har en bruttomargin på 24 prosent akkurat nå. Det er for lite for å få en bra lønnsomhet i hele selskapet, sier Wård.
Må gjøre seg store
Han mener Spotify må styrke sin forhandlingsposisjon overfor plateselskapene gjennom ytterligere å styrke sin posisjon i det digitale strømmelandskapet.
– I Norden kommer all vekst for plateselskapene gjennom strømmetjenestene, og da i hovedsak Spotify. Sånn ser det ikke ut over hele verden enda. Man kan ikke forvente at plateselskapene vil gi bort rettighetene til Spotify, sier Wård.
Klarer imidlertid Spotify å gjøre seg store nok til at plateselskapene på verdensbasis blir avhengig av Spotify-inntekter for vekst, kan man få bedre rettighetsavtaler, tror Wård.
– Det er imidlertid ikke helt tydelig hvordan man skal få til det, sier han.
Kan bli eget «plateselskap»
På investordagen i New York 15. mars skisserte Spotify-ledelsen ulike planer for vekst.
Spotify styrer allerede 31 prosent av lyttingen på sin plattform, gjennom spillelister som for eksempel Rap Caviar eller Discover Weekly.
Fortsetter selskapet denne veksten, kan man se for seg at Spotify i fremtiden kan bli en utfordrer til funksjonen plateselskapene nå spiller i det digitale strømmelandskapet – gjennom å bli et slags plateselskap selv – og dermed kutte ut utbetalingene til plateselskapene.
Ifølge Techcrunch har denne forretningsmuligheten blitt diskutert i Spotify. I tillegg mener Spotify at det kan ta en større del av annonsemarkedet på radio.
Men Spotify må også kjempe mot konkurrenter i strømmemarkedet. Den største konkurrenten er Apple Music, som ikke behøver å bry seg om de samme lønnsomhetskravene som Spotify.
– Apple behøver ikke å tjene penger på musikk, det er viktigere for dem å ha en tjeneste som selger flere telefoner, sier Wård.
Han understreker at han synes Spotifys tjeneste er fantastisk, og tror denne vil bestå – uavhengig av hvordan det går med selskapet etter børsnoteringen.
Disse kan tjene penger
På eiersiden i Spotify sitter det en rekke eiere med norsk tilhørighet.
– Vi har ingen spesielle planer, sa Northzone-gründer og partner Bjørn Stray til DN før noteringen tirsdag.
Fondet får mest sannsynlig inn milliarder av kroner på børsnoteringen. Northzones eierandel i Spotify er per nå for liten til å være offentlig kjent. Men fondet har vært med i Spotify siden 2008, og eide på et tidspunkt rundt ti prosent av strømmetjenesten. Stray ønsker ikke å si noe om eierandelen, eller om hva Northzones strategi er når selskapet børsnoteres.
– Det var en kontroversiell og modig investering av oss på det tidspunktet. Det var et høyt beløp for oss, men vi er veldig glad for at vi tok den posisjonen, sier Stray.(Vilkår)
