Økokrim får gjenoppta ransakingen av Tidal. Det har Høyesterett bestemt torsdag.

– For det første er vi er tilfreds med at Høyesterett kom til det samme som Økokrim mente, sier statsadvokat Henrik Horn i Økokrim.

17. desember begynte Økokrim å ransake Tidals kontorer. Men fordi Tidals dataservere befinner seg i utlandet, anket Tidal rettens avgjørelse og mente ransakingen brøt med folkeretten.

Dokumentar: Strømmekuppet

Les dokumentaren om Tidals manipulering av Beyoncé og Kanye Wests lyttertall her.

Les saken

Saken har derfor store prinsipielle konsekvenser for en rekke etterforskninger.

– Det er viktig for politiet å beholde muligheten til å selv å kunne ransake i slike situasjoner. Det gir oss klart bedre tilgang til bevis både til gunst og ugunst for siktede enn det som ville ha blitt alternativet, nemlig utleveringspålegg, sier Horn.

Tidal har sendt ut følgende pressemelding om Høyesteretts avgjørelse:

– Vi er skuffet over at den grunnleggende friheten fra inngrep over landegrensene ikke gis vern i Høyesteretts avgjørelse. Denne saken handlet ikke om Tidal, men om selskapers rett til beskyttelse i fremtiden. Dette vant vi dessverre ikke frem med. Som tidligere kommunisert og bekreftet av Økokrim er ikke Tidal siktet eller mistenkt i saken. Vi vil fortsette å tilby vår bistand til Økokrim. Vi er også i gang med å dele ytterligere informasjon med Økokrim og håper vi nærmer oss en avslutning av saken.

Lov å ransake servere i utlandet fra Norge

«De rettslige spørsmål som den teknologiske utviklingen aktualiserer ved bruk av tvangsmidler rettet mot lagringssteder «i skyen» er lite avklart, både i norsk rett og internasjonalt», skriver Høyesterett.

Det vises til at det er noe ulik praksis i land det er naturlig å sammenligne med. I Danmark har Høyesterett avgjort at politiet i en konkret sak kunne få adgang til Messenger- og Facebook-profiler, selv om opplysningene knyttet til profilene befant seg på servere i utlandet.

I Sverige har praksisen vært strengere.

Høyesterett har også gjennomgått aktuelle rapporter fra Europarådet og EU. Konklusjonen er at politiet i de fleste europeiske land har mulighet til å gjøre beslag på servere i andre land. Det sentrale er at politiet må sikre seg brukernavn og passord slik at de kan få tak i dataene gjennom en datamaskin i landet der det eventuelle lovbruddet har funnet sted.

Høyesterett skriver i sitt sammendrag av dommen at ransakingen «ikke ville innebære noen krenkelse av andre staters eksklusive rett til å bruke tvang på eget territorium».

– Avgjørelsen klargjør adgangen til å foreta ransaking av datamateriale lagret «i skyen», skriver Høyesterett.

– Det var et uavklart rettslig spørsmål som det var tøft av Tidal å teste ut, sier Tidals advokat Fredrik Berg.

Etterforsker databedrageri

Økokrim har etterforsket databedrageri i musikkstrømmetjenesten Tidal siden høsten 2018, etter at DN i mai skrev at minst 320 millioner falske avspillinger av Beyoncé- og Kanye West var blitt lagt til Tidals lyttertall. Resultatet var at de to superstjernene og deres plateselskaper fikk for høye utbetalinger, på bekostning av alle andre artister på Tidal.

Tidal har hele tiden nektet for at det har foregått manipulasjon og mener selskapet er utsatt for en svertekampanje fra DN.

«Tidal har ikke status som mistenkt. Vi i er i dialog med Økokrim», var Tidals beskjed til verden da etterforskningen ble kjent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.