Tidal går til Høyesterett i et forsøk på å hindre at Økokrim får tilgang til en server med data fra strømmetjenesten.

Økokrim har etterforsket databedrageri i musikkstrømmetjenesten Tidal siden høsten 2018, etter at DN i mai skrev at minst 320 millioner falske avspillinger av Beyoncé- og Kanye West var blitt lagt til Tidals lyttertall. Resultatet var at de to superstjernene og deres plateselskaper fikk for høye utbetalinger, på bekostning av alle andre artister på Tidal.

Kanye West, Beyoncé og ektemannen Jay Z er alle medeiere i Tidal.

Tidal har hele tiden nektet for at det har foregått manipulasjon og mener selskapet er utsatt for en svertekampanje fra DN.

«Tidal har ikke status som mistenkt. Vi i er i dialog med Økokrim», var Tidals beskjed til verden da etterforskningen ble kjent.

«Tidal sier de samarbeider med etterforskningen», skrev Rolling Stone Magazine og flere andre internasjonale medier.

Angriper ransakelse med folkeretten

I desember gjennomførte Økokrim en ransakelse av Tidals kontor i Oslo. Nå forsøker Tidal å bruke folkerettsjuss for å slippe å dele data på en server med Økokrim.

– Tidal fremsatte argumentet at man ved å ransake serveren var i strid med folkeretten og krenket en annen stat. Tingretten og lagmannsretten ga påtalemyndigheten medhold i at sånn er det ikke, sier statsadvokat Henrik Horn i Økokrim.

Tidal argumenterer for at dette er en viktig prinsipiell avgjørelse, helt uavhengig av resten av etterforskningen.

Torsdag besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken skal opp i Høyesterett:

«Ankeutvalget finner at ankesaken i sin helhet skal avgjøres i Høyesterett i avdeling med fem dommere», heter det i slutningen fra ankeutvalget.

I kjennelsen fra Borgarting lagmansrett kommer det frem at Tidal Music anført at norsk politi ikke kan foreta ransaking på andre lands territorium.

«Dersom materialet er lagret på servere i utlandet, må det anses slik at materialet befinner seg i utlandet. Dersom Økokrim skal ta beslag i materiale lagret på servere i utlandet, må det typisk skje via rettsanmodning til utenlandske myndigheter», gjengis Tidal på i kjennelsen.

Skytjenester

Lagmannsretten er ikke enig i Tidals vurdering av saken.

«Ved bruk av skytjenester vil nettopp materiale som fysisk er lagret i et lagringsmedium i et annet land, likevel være tilgjengelig for den med tilgangsrettigheter på ett eller flere forskjellige steder. Den rent faktiske situasjonen er at, selv om server er fysisk lokalisert i et land, vil man med tilgangsrettigheter kunne komme i besittelse av materiale i Norge», heter det fra retten.

På bakgrunn av dette kom lagmannsretten frem til at ransaking med etterfølgende beslag på et lagringsmedium som fysisk befinner seg i utlandet, ikke krenker den enkelte stats suverenitet – og at ransaking kan foretas i Norge.

Det er dette Tidal nå har anket til Høyesterett.

Horn sier spørsmålet juridisk sett antagelig er upløyd mark i Norge.

Dokumentar: Strømmekuppet

Les dokumentaren om Tidals manipulering av Beyoncé og Kanye Wests lyttertall her.

Les saken

– Det er et prinsipielt spørsmål: Bryter det med folkeretten fra Norge å ransake en server som befinner seg i et annet land? spør Horn i Økokrim.

Advokat Fredrik Berg representerer Tidal i saken. Her fra en tidligere rettssak.
Advokat Fredrik Berg representerer Tidal i saken. Her fra en tidligere rettssak. (Foto: Per Thrana)

Fredrik Berg i Fend advokatfirma representerer Tidal Music.

– Saken dreier seg om hvorvidt påtalemyndigheten kan ta direkte beslag i datamateriale som er lagret i utlandet. Dette reiser generelle lovtolkningsspørsmål som er praktiske og uavklarte. Adgangen til å innhente datamateriale som befinner seg i utlandet bør avklares prinsipielt av domstolene, ikke av Økokrim, skriver Berg i en epost.

Sammenligner med Icloud

Jon Wessel-Aas er partner i Advokatfirmaet Lund & Co og ekspert på medie- og markedsrett, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Han synes det er vanskelig å kommentere saken uten å kjenne nærmere til Tidals argumentasjon for at det angivelig er folkerettsstridig for norsk politi å skulle ta beslag i data som et norsk rettssubjekt i Norge er i besittelse av.

– Hvis loven skulle tolkes slik at man ikke kunne ta beslag i data som et norsk rettssubjekt har og som det er tilgang på via rettssubjektets datamaskiner, ville det - slik jeg oppfatter problemstillingen - blant annet innebære at politiet ikke kunne ta beslag i bilder som en mistenkt «har» på telefonen sin, dersom de teknisk sett er lagret for eksempel i Icloud, på en server i USA, sier Wessel-Aas.

Reagerer på Tidals motstand

– Uten at jeg kjenner forholdene, synes jeg det høres veldig rart ut at Tidal nå skal vanskeliggjøre etterforskningen. Jeg trodde det var i deres interesse at faktum ble brakt på det rene, sier administrerende direktør Cato Strøm i Tono.

Tono var en av organisasjonene som anmeldte Tidal til Økokrim i fjor.

Tidal er forelagt beslutningen fra Høyesteretts ankeutvalg og uttalelsene fra Tono-direktør Strøm. De har følgende kommentar til saken:

– Vi har siden mai 2018 tilbudt å bistå Økokrim og dele informasjon om saken med dem. Som tidligere kommunisert mener vi dataene har blitt stjålet av tidligere ansatte og vi er klare til å dele informasjonen, skriver rådgiver Daniel Barhom i Geelmuyden Kiese på vegne av Tidal.

Økokrim bekrefter overfor DN at Tidal ikke er siktet eller mistenkt i saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Er Tesla-sjef Elon Musk en bløffmaker ute av kontroll?

Her stormer kundene inn for å sikre seg vin til «bare» 50.000 kroner flasken
00:40
Publisert: