– Det er jo nesten som i sport, det er gøy å vinne. Jeg blir utrolig glad. Samtidig synes jeg ikke sport og musikk er det samme. I musikken er det ikke om å gjøre å spille mest mulig perfekt, men å berøre publikum ved å uttrykke seg musikalsk, sier Eivind Holtsmark Ringstad (20).

Mandag kveld fikk han utdelt én million kroner, som årets vinner av Statoils talentstipend i klassisk musikk.

Han vet litt om hva slik oppmerksomhet fører med seg – i hvert fall mer enn for to år siden. Da vant han NRKs Virtous-konkurranse og gikk som første nordmann helt til topps i Eurovision Young Musicians.

- Konkurranser betyr mye for karrieren. Man får vist seg frem for et større publikum. Det var helt ekstremt etter Eurovision, jeg forventet ikke å vinne i det hele tatt. Etter det holdt jeg flere konserter i uken, det var et stort sjokk og ikke så lett å takle, sier Ringstad.

DN fulgte Sonoko Miriam Shimano Welde (18) i tiden før årets Eurovision Young Musicians. Les reportasjen og se video her.

Fire grunner

Ringstad er oppvokst et steinkast unna Barratt Due musikkinstitutt på St. Hanshaugen i Oslo. Det har også vært hans andre hjem fra han var 9 år og kom med i skolens barneorkester. Som 14-åring ble han tatt opp i talentprogrammet deres, som han fulgte ved siden av ungdomsskolen og videregående. Nå er han halvveis i bachelorgraden samme sted, med bratsj som instrument.

Når DN møter 20-åringen på skolen, noen timer før stipendutdelingen, må han gå ut av rommet før læreren Soon-Mi Chung begynner å forklare hvorfor Ringstad er blitt så god på strykeinstrumentet. Det blir for flaut å høre på.

FLAU. Eivind Holtsmark Ringstad må gå ut av rommet når Soon-Mi Chung får spørsmål om hvorfor eleven er blitt så god. Foto: Melisa Fajkovic
FLAU. Eivind Holtsmark Ringstad må gå ut av rommet når Soon-Mi Chung får spørsmål om hvorfor eleven er blitt så god. Foto: Melisa Fajkovic (Foto: Dagens Næringsliv)
 

Når døren til «stuen» på musikkinstituttet går igjen, ramser Chung opp fire grunner til at Ringstad kan spille bratsj som få andre.

Lærer raskt, men holder ut

– Eivind kombinerer evnen til å lære stykker momentant, med evnen til å gå dypere og dypere inn i verket over en lang periode. Det er virkelig unikt, sier pedagogen, som er gift med fiolinist og skolens rektor Stephan Barratt-Due.

Punkt to er det Chung beskriver som en ydmyk holdning både i læringssituasjonen og når han jobber med andre musikere. Dessuten:

– Fingerarbeidet hans er storartet, sensitiviteten og musikkforståelsen hans er ekstraordinær. Han er den fødte musiker og utøver. Dette er livet hans, og det er lykken hans, sier hun.

«Genial» tidsbruk

I tillegg bruker han hvert eneste sekund riktig når han øver, mener musikklæren.

- Eivinds bruk av tid er ganske genial. Ikke bare øver han mye, men har er enormt fokusert. Han kaster ikke bort tid. Jeg tror ikke jeg har sett noen bruke tiden sin så godt som ham, sier Chung.

- Hva er spesielt med tidsbruken hans?

- Jeg har prøvd å analysere dette med Eivind og tid. Alle øver, alle som kommer hit er bestemte på å bli musikere, men det er stor forskjell på om man bruker tiden godt. Han er «bloody» flink til å organisere og være strukturert. Han glemmer ikke notene, for eksempel. Aldri, sier hun.

Ringstad selv er mest opptatt av å fortelle om hvordan studentmiljøet gjør det mulig å bli god.

- Vi har det gøy sammen, i tillegg til at alle jobber hardt. Dessuten er det veldig viktig med en god lærer, og at man får tid til å modne. Jeg øvde for eksempel mer før enn jeg gjør nå. Det blir nok tre timer om dagen. Det blir selvfølgelig mye teori, spilletimer, øving i kammermusikkorkesteret og egenøving til eksamen og frilanskonserter. Men det er også viktig å bruke tid på å oppleve nye ting, nye kulturer, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.