Tirsdag forlenget regjeringen kompensasjonsordningen for koronarammede bedrifter og høstet kritikk fra økonomiprofessor på BI, Gisle Natvik. Til tross for at han roste regjeringen for å stramme inn ordningen og gjøre den mer treffsikker for de små bedriftene, sa han til DN at det nok en gang er gårdeierne som kommer best ut av ordningen.
– Der det er berettiget å gi støtte, det må være å beskytte inntekten til de små bedriftseierne, ikke å forsikre gårdeierne, noe kontantstøtten i praksis gjør, sa han.
Natvik kritiserte blant annet ordningen for manglende krav til redusert husleie for å motta kompensasjon og at det gikk store penger til store eiendomsselskaper, som han mener bør tåle å gå på større tap i perioder med krise fordi de har flere muligheter enn småbedrifter til å hente penger i nedgangstider.
Det hele reagerer milliardærarving Anders Buchardt på. Sammen med sin far, Arthur Buchardt (72), er han blitt Norges største utbygger i fjellheimen og har en ligningsformue på 1,43 milliarder kroner. I et leserinnlegg i DN lørdag 18. desember tar han gårdeiere, eiendomsselskaper og andre kreditorer i forsvar, og gjør det ved å gå til angrep på Natviks faglige grunnlag for å kritisere innretningen på kompensasjonsordningen. «Virkelighetsfjernt», skriver Buchardt.
– Jeg kjenner ikke den akademiske kulturen, men jeg trodde kanskje at man skulle holde fagfanen høyt og prøve å holde seg til fag og forskning og økonomisk teori, og være forsiktig med å synse og oppkonstruere og lage hypoteser uten faglige begrunnelser, utdyper han.
– Men gjør han egentlig det, synser og oppkonstruerer?
– Ja, jeg vil si det. Han viser ikke til noe historikk eller forskning. Jeg mener at han prøver å forutsi eller predikere effektene, og det er sikkert greit det, men da må man kjenne til og ta utgangspunkt i riktige forutsetninger.
Vil ha likebehandling
Natvik var særlig kritisk til at støtten som bedriftene mottar som skal dekke faste unngåelige kostnader, i all hovedsak gagner gårdeiere. Dette er fordi den største faste kostnaden for de fleste små bedrifter som nå rammes av nye restriksjoner, er husleien.
Synsing, mener Buchardt, og sier at svært mange aktører betaler leie til gårdeiere basert på omsetning, ikke som en fast overføring. I slike tilfeller vil også gårdeiernes inntekter rammes hardere av nedstengingen.
– Hvor mange betaler leie basert på omsetning?
– Det har jeg ikke tall på. Det finnes det ikke noe statistikk på, for de aller fleste vil beholde sine leiekontrakter hemmelig. Så jeg kjenner ikke til om det er noen forskere eller informasjonssentre som har kartlagt det. Så den antagelsen er basert på min bransjekunnskap.
– Så du synser du også?
– Jo, det har du helt rett i. Men jeg som på en måte er direkte angrepet og berørt både av Natviks uttalelser og virkeligheten vi står oppi, mener at jeg har mer rett til å synse om det, enn han som en fagprson og fullstendig uberørt.
Natvik sier at argumentasjonen hans følger økonomisk logikk og grunnleggende prinsipper for støttetiltak i en markedsøkonomi, ikke empiriske data:
– Argumentasjonen er i korthet denne. Lønnsinntekt lar seg vanskelig forsikre i markeder. Derfor bør staten forsikre den. Kapitalinntekt lar seg som hovedregel diversifisere i kapitalmarkeder, via delt eierskap. Derfor bør ikke staten forsikre denne. I hovedsak skal støtte av bedrifter kun gis til bedrifter av effektivitetshensyn, ikke forsikringshensyn, sier Natvik og legger til:
– Dette handler ikke om moral eller rettferdighet, men effektivitet.
Natvik påpeker at små bedrifter ofte har dårlig tilgang til kapitalmarkedet, mens store bedrifter ofte har god tilgang til kapitalmarkedet. Derfor er støtte som en grov hovedregel mer berettiget for små bedrifter, utfra nøkterne effektivitetshensyn, mener professoren.
– I tillegg har vi insentiveffekter. Hvis gevinstene av å ta risiko er private, mens tap dekkes av fellesskapet, så får vi for sterke insentiver til å ta risiko.
Samfunnsrespirator
Buchardt mener selv det er rett og rimelig at storsamfunnet fungerer som respirator for servering, reiseliv og kultur, som nå rammes av nedstenging, all den tid det er staten som ilegger virksomhetsforbud.
– Natviks poeng er vel at koronastøtten regjeringen la frem indirekte vil gå til gårdeiere fremfor nettopp disse bedriftene?
– Jo, men alle er en del av et økonomisk økosystem. Det Natvik har en rørende omsorg for, er de små. Men de store får klare seg selv. Hvor ligger rettferdigheten i det? Hvorfor skal det ikke være likebehandling? Gårdeierne er også indirekte rammet av at en del av deres leietakere, ikke får lov å drive. Er det da helt urimelig at de får noe av sine tap ved det dekket, spør Buchardt.
Professoren mener det er et godt spørsmål om nedstenging er vesensforskjellig fra andre store sjokk og sier han forstår argumentasjonen, men er uenig i konklusjonen.
– Muligens er nedstenging dårlig politikk, slik han antyder, dette er utenfor mitt fagfelt så jeg har lite annet enn synsing å bidra med her. Men det er ikke normal praksis å gi kompensasjon for sub-optimal krisepolitikk, så vidt jeg vet. Likevel, hvis politikerne kan målrette støtten mot de bedriftene som er nedstengt, er jeg svært positiv til det, sier Natvik. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.