Andy Chen (38) var som administrerende direktør i Aspiro med på å bygge den norske strømmetjenesten Tidal og selge den til Jay-Z for 464 millioner svenske kroner.
Etter salget måtte han gå fra stillingen, men Chen bestemte seg kort tid etter for at han ville være med å bygge et nytt norsk teknoeventyr. Han har nå gått inn som investor og styreleder i Unacast, et av de få fremadstormende teknologiselskapene i Norge.
Siden har han også investert i det norske selskapet Lunchfarm, som tilbyr lunsjabonnementer, og er i gang med å starte et nytt selskap.
Får ikke visum
Men så kom beskjeden: Fordi styrevervet i Unacast ikke innebærer en arbeidskontrakt, risikerer Chen å bli en ulovlig innvandrer i Norge når arbeidsvisumet hans går ut til neste år.
Og i motsetning til en rekke andre land, har ikke Norge investorvisum. Næringsministeren varsler nå at hun vil se på saken (se egen sak).
– Jeg har snakket med advokater som har fortalt meg at jeg har to alternativer: Én, jeg kan ta meg en jobb ved siden av, men det er ikke lett på mitt nivå om man ikke er norsk. To, jeg kan søke om familiegjenforening, sier Chen.
Han kan altså unngå utkastelse, men må da benytte seg av «bakdører» som ikke er tilgjengelige for alle.
– Jeg kan ikke tolke det på noen annen måte enn dette: Jeg er ikke ønsket her.
Skattelette vs. papirmølle
Det er ikke bare som investor Chen har opplevd problemer. Også da han kom hit som arbeidstager, opplevde han Norge som lite imøtekommende.
– Mengden papirer jeg måtte fylle ut for å komme hit, var betydelig større enn i Sverige og Danmark. Jeg måtte kunne vise frem vitnemålet mitt fra barneskolen. Når jeg kan vise til at jeg gikk på Berkley, burde det være bevis nok på at jeg også fullførte barneskolen, sier Chen.
Og fortsetter:
– Det norske systemet er lite vennlig innstilt mot høykompetent arbeidskraft som ønsker å komme hit og bidra.
Chen har bodd både i Danmark og Sverige. Der ble han møtt med gunstige skatteordninger laget spesielt for utlendinger med høy kompetanse.
– Begge landene har revidert sin immigrasjonspolitikk og er i dag mye bedre på å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft også utenfor EØS, i motsetning til Norge som heller støter den fra seg, sier han.
– Norge burde fokusere mindre på om du er norsk, og mer på om du er en flink forretningsmann. De behandler alle likt når du kommer hit, selv om jeg vet jeg betaler mer skatt enn alle de andre som kommer hit.
Norge taper konkurransen
IKT Norge tok tidligere i oktober til orde for at Norge må få egne gründervisum for entreprenører utenfor EØS som vil starte sitt selskap i Norge, etter modell fra Storbritannia.
– Når du hører historien til Andy, blir du sjokkert om behandling han får, sier direktør for næringsutvikling Fredrik Syversen i ikt-Norge.
Og fortsetter:
– Han har nettverk og kompetanse – og kommer med en lommebok på kjøpet, som han har intensjoner om å bruke i Norge. At vi i ikke engang behandler ham ordentlig, er frustrerende, men det som er verre er at vi ikke har ordninger som gjør at vi kan konkurrere om den type mennesker som Andy representerer.
Også NHO etterlyser tiltak.
– Forblir vi et såpass lukket land, vil vi tape konkurransen om kompetansen, sier direktør for næringspolitikk Hilde Wibe i Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.