– Jeg er nettopp ferdig med «Magtens forblændelse», som handler om den danske justisministeren P.A. Alberti, som begikk danmarkshistoriens største bedrageri. Han meldte seg i 1908, og hadde blant annet investert i sørafrikanske gruver med penger fra det danske smøreksportfondet. Men med tanke på at han selv kunne komme til å smake på kriminalomsorgen, hadde han gjort noen humane endringer på fengselssystemet i forkant. Fengselet der han satt, er nå museum, der kan man iaktta hans fangeuniform, han var en usedvanlig fetladen, men også svært høy mann. Den gir et blide av politiske forhold rundt innføringen av parlamentarismen i Danmark som er interessant. Nå leser jeg «Døren» av Magda Szabó, den handler om en familie med en helt spesiell husholderske som det knytter seg mye mystikk til. Jeg har også en bok av Storm P. liggende.
– Nattbordets første erfaring med ham var øletikettene, der en lasaron spør en annen: «Du Perikles, ka' du sige mig, hvornår smager en Tuborg best?»
– «Hver gang». Han var slakter, og gift med en kvinne som var 22 år eldre enn ham selv, noe som var enda mer uvanlig den gang. Jeg holder også på med en klassiker, Albert Camus' «Pesten», en allegori over diktaturets fremmarsj, så klart. Mange tror man ikke skal uttale s-en i «Camus», men han var fra Algerie så det skal man, han gjorde det selv.
– Det er sjelden noen oppgir at de leser klassikere. Nesten alle slutter med slikt i tidlig alder.
– Jeg har hatt en Hans Fallada-fase her. Sist «Jeder stirbt für sich allein». Den gikk til topps nylig i USA og England, delvis på grunn av en god oversettelse, men også fordi noen kapitler ble fjernet da den ble utgitt på engelsk første gang. Klassikere kan man med fordel lese flere ganger. I ungdommen har man den realistiske tilnærmingen til hendelsesforløpet, senere kan man lese med forståelsen bare et levd liv kan skape.
– Spesielt viktig bok?

Michael Tetzschner