– Det er Dagens Næringsliv som ringer, for å spørre deg om dine sikkert utmerkede lesevaner.
– Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er så veldig til lesehest, men jeg er nettopp ferdig med «Den tredje mann» om Hjalmar Johansen. Jeg er veldig glad i polferder, det er godt å komme tilbake til den analoge verden når man ellers holder på med teknologi.
– Men samtidig er jo dette svært relevant! Lederskap! Behandling av mannskap! Individuelle styrker og svakheter innad i gruppa!
– Stake ut kursen og tråkke på riktige isflak, ja. Det er jo et kjent sitat, der Johansen er i ferd med å bli spist av isbjørn og han sier til Nansen «Nå må De skynde Dem, ellers blir det for sent!»
– Men det skulle ikke mer til enn en overvintring på Frans Josefs land før de ble dus. Lest Roland Huntfords «Race for the South Pole»? Han har en interessant gjennomgang av hvordan britene i stor grad ignorerte for eksempel erfaringene til inuitter, mens Amundsen hadde en helt annen tilnærming.
– Det er fascinerende hvordan man kan unngå å tilegne seg kunnskaper man ellers kunne ha hatt. Jeg liker denne typen litteratur, der man kan få føle på hvordan gutta må ha hatt det. Ellers blir det jo en del artikler om vr og feltet rundt oss. Jeg leste nylig «Creativity, Inc.» av Ed Catmull fra Pixar. Litt om hvordan de tenker der, hvordan de gir frihet til hver medarbeider. Og så blir det jo mye barnebøker, da!
– Høytlesning eller for din private, stille kontemplasjons skyld?
– Ens eget barnesinn kommer jo lett frem! Jeg har en jente på ti år og to på ett. Jeg leser Maria Parr med den eldste. Bøkene hennes gjør at jeg kan se for meg landskapet der jeg selv er vokst opp i. For de minste blir det mer billedbøker, helt topp for meg som jobber med det visuelle.
– Kan du huske noen leseopplevelser fra egen barndom?
– Jeg husker særlig godt at jeg ble lest for. Det er en bok, jeg husker ikke sikkert hva den het, var det «Fyret»? Jeg tror den kanskje er grunnen til at jeg endte opp med å ikke ta jobb på sjøen, som de jeg vokste opp med. Senere ble det Hardyguttene og Astrid Lindgren.

Bjørn-Morten Nerland