– Du kan nok bare ta frem det du skrev forrige gang og trykke det opp igjen, for det har ikke vært noe særlig til lesing siden den gang.
– Men kjære vene. Det var i 2005.
– Ja. Da tror jeg at jeg fremdeles leste litt, men siden har det gått nedover.
– Men har det alltid vært så dårlig stelt?
– Å nei. Jeg leste grassat mye før. Jeg hadde lest ut hele skolebiblioteket da jeg sluttet folkeskolen. Den siste jeg leste var vel den til Jens Stoltenberg. Men der jeg før leste tre bøker i uken leser jeg nå ti, nei, maksimalt fem bøker i år.
– Fem bøker i året. Statistisk ligger du allikevel på den riktige siden, legger vi inn alle demografiske faktorer.
– Jaha. Ok.
– Hvis du skulle valgt bøker å lese nå, hva ville du gått for?
– Skal det være noe moro med bøker må de helst være litt vanskelige. Idag hender det at jeg leser en enkel krim, eller en biografi. Biografier kan man jo bare fosse gjennom, man trenger ikke forstå dem. Den gang jeg leste likte jeg godt at de var litt utfordrende. «Brødrene Karamazov» likte jeg godt, særlig rettssaken. Og «Don Quixote».
– Kommer det noen biografi om deg?
– Det kan jeg aldri tenke meg. Da skal det skje noe helt spesielt de siste årene.
– At du leste mer før, skyldtes det at det var færre tilbud til adspredelse?
– Jeg tror det først og fremst har med leselysten å gjøre. Men jeg ser jo på ungdommen, de ser grassat mye film. Man får det jo gratis inn, på et vis.
– Bekymret for disse omveltningene?
– Jeg tenker alle mennesker er tilpasset sin tid. Jeg er for gammel til å forstå dette. Det man trenger fremover mennesker som forstår dette med nye medier, ikke sånne som oss.
– Noen går med en mulig selvbedragersk forestilling om at de skal lese i pensjonisttilværelsen?
– Det tror jeg ikke kommer til å skje med meg. Men jeg har jo drevet med selvbedrag selv, som har kjøpt så mange bøker jeg ikke har lest. Jeg har en serie om verdens religioner. Kanskje noen lar seg imponere av at den står i bokhyllen.

Leif Sande