– Akkurat nå har jeg ikke noe!
– Sherlock Holmes som vikarierer som spaltist i dag gjetter at du er den typen som pendler og har to nattbord.
– Ja, på det andre nattbordet ligger det en stabel på sikkert seks bøker. Alle uleste.
– Et nattbord uten bøker, altså, og et med bøker som ikke er åpnet. Men hva slags bøker er det du ikke leser? Er det noe en partner har presset på deg?
– Nei, noen av dem er gaver jeg får når jeg holder innledninger og foredrag.
– Velkomne gaver som ofte forblir uleste, etter nattbordets erfaring! Og de vil avsløre hvor smalt eller bredt felt man holder foredrag om.
– Det blir ganske mye helserelatert for min del. Men uansett hva det er får jeg ikke lest det. Jeg hadde et sabbatsår der jeg tok norsk grunnfag. Da fikk jeg lest en del og lever på det ennå.
– Det er mye dannelse i norsk grunnfag.
– Jeg fikk lest mye Bjørnson og Hamsun.
– Bjørnson nevnes så godt som aldri her.
– Som venstremann og siden jeg er fra Gjøvik er jo Bjørnson relevant, men jeg fascineres ikke så voldsomt av ham.
– Kanskje det er prisen å betale for å være hyperaktuell på en viss måte i sin egen samtid. Krim?
– Der er jeg i Fjällbacka, bøkene til Camilla Läckberg.
– Hva med på reiser? Mange i denne spalte får utelukkende lest mens det lyser et «fest setebeltene»-skilt over dem.
– Jeg prøver å ha med en pocketbok, gjerne en som er relatert med reisemålet dit jeg skal. Men det blir ofte litt halvhjertet, det også. Men jeg liker historiebøker, som Antony Beevors bok om Stalingrad.
– En bekjent av nattbordet lagde nylig altfor mye lim til et pappmachéprosjekt, og googlet uskyldig hva annet man kunne bruke mellim til. Han endte opp i en malstrøm av informasjon om hvordan man i Stalingrad rev ned tapetene for å koke dem, siden de var blitt klistret opp med mel. Historien dukker opp når man minst aner. Tidlige leseopplevelser?
– Det var en del detektivbøker. «Det hemmelige S» og slik. Men jeg kom borti Kafkas «Forvandlingen» tidlig.

Ketil Kjenseth