– Mest kjent for nordmenn som fødested for Jeltsins politiske karriere og endestasjon for tsarfamilien?
– Ja, tsarfamilien ble drept der, men gravd opp på 90-tallet og begravd i St. Petersburg. Huset der de ble henrettet ble revet på slutten av sovjettiden, men åstedet var valfartssted for monarkister og demonstranter. Jekaterinburg er en industriby som har vært gjennomse en voldsom omveltning den siste tiden, men jeg har aldri vært der selv. Tittelen spiller på byens kjælenavn, om man kan kalle det det.
– Hvorfor leser du denne?
– Jeg fikk den anbefalt av en russisk venn.
– Og leser den på russisk?
– Ja.
– For noen år siden hadde DN Magasinet en sak om mennesker som går så opp i de russiske klassikerne at de lærer seg russisk.
– Der er ikke jeg, og jeg leser ikke bøker på russisk så ofte. Ellers går det mye i biografier. Olav Njølstads bok om Jens Christian Hauge gjenleste jeg nylig. Og en av de siste var Bomann-Larsens siste i serien om Håkon og Maude, «Hjemlandet».
– De fleste ender vel opp med å lære mer om kongen enn de gjorde før de leste disse bøkene. Men er det noe annet som har overrasket deg?
– Jeg synes man får de riktige dimensjonene, i tillegg til uhyre nærgående portretter av viktige skikkelser.
– Lesing i unge år?
– Ja, men det er vanskelig å komme på i farten.
– Nattbordet ringer som lyn fra klar himmel! Det som er forbausende er hvor mange som har et svar klart. Hva med krim?
– Det har jeg blitt mindre og mindre interessert i. Det er såpass mye mer spenning i virkeligheten.
– Hvordan går det med konsentrasjonsevnen?
– Den er ganske god. Det blir mye lesing på sengen. Slik sett passer spaltens navn.
– Endelig noen som sier det!(Vilkår)

Arild Moe