– En Kindle. Den er, må jeg innrømme, full av min dårlige samvittighet.
– Fordi bøkene forblir uleste eller fordi de er så fryktelig smakløse og dårlige?
– Fordi jeg ikke får lest dem. Fordelen med en Kindle er at de ikke synes. Det er alt fra barnebøker til bøker om medisin. Akkurat nå er jeg inne i «Matter» av Iain M. Banks, som bruker initialen «M» når han skriver science fiction og bare «Iain Banks» når han skriver andre bøker. Jeg er fan av begge variantene.
– Kan du huske hvordan du oppdaget ham?
– Det var da jeg gikk på videregående i Skottland. Det var pensum å skrive noe om skotsk litteratur, og akkurat da hadde han sitt gjennombrudd med «The Wasp Factory». Jeg ble dratt inn i det ganske grusomme universet. Som sf-nerd ballet det på seg.
– Hvilken bok har formet deg.
– Noe som bidro til at jeg ble som jeg ble, var da jeg fikk et sett med Sherlock Holmes-bøker som fjortenåring. Jeg ble tatt med inn i et halvgotisk viktoriaunivers og i det britiske, og fortsatte med Bram Stoker.
– Fant du det du søkte da du dro dit?
– Nå er jeg jo gift med en skotte, men jeg har nettopp solgt leiligheten min i Edinburgh. Det er trist, jeg har en dyp forelskelse i byen, men som EØS-borger ble det for ustabilt.
– Noen bok du skulle ha lest?
– Akkurat nå har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke har fullført «Sapiens». Den startet bra, men jeg ble distrahert. Jeg husker ikke lenger av hva men det må ha vært veldig interessant. Den ligger uansett i TBR-hyllen, «to be read».
– Apropos distrahering, hvordan har du det med konsentrasjonen?
– Er jeg først inne i en historie klarer jeg ikke løsrive meg, men «slow reading» er noe jeg må trene på for å opprettholde. Jeg leste om en som jobbet med temaet. Hun oppdaget at hun selv slet med å lese «Glassperlespillet», som hadde vært hennes favorittbok. Vi har alle blitt dyktige til å skumme, som er nyttig hvis man skal finne noe bestemt i en twitterfeed, men som ikke egner seg så bra hvis man skal lese en gotisk roman.(Vilkår)

Oda Rygh