– Jeg leser mye aviser, både på nett og papir.
– Var du avisleser allerede som barn?
– Jeg begynte ikke så tidlig, men jeg er såpass gammel at dette med internett ikke var aktuelt til å begynne med. Jeg kan huske hvordan jeg løp for å få tak i VG for å finne ut hvordan Dag Otto Lauritzen hadde gjort det i Tour de France dagen før.
– Finnes det avislesende barn og ungdom i dag?
– Nå er jo dette et produkt fra et annet konsern så det kan du kanskje ikke reklamere for, men vi har abonnert på Aftenposten Junior i fem år. Det er et veldig flott konsept. Barna på ni, elleve og tretten leser for hverandre, og vi snakker om temaene. Da sønnen min deltok i Hallingdals «Kven veit mest», skal jeg ikke påstå han var den aller smarteste, men han vant mye takket være kunnskapen som kom nettopp fra Aftenposten Junior.
– Danske Weekendavisen har et bilag for barn og ungdom, men det nevnes ikke med et ord, det er overhodet ingen ovenfra- og ned-holdning. Nattbordet brukte skremmende lang tid på å skjønne at det faktisk var rettet mot yngre lesere, og stusset mest over at kravene til aktualitet ikke virket så strenge som ellers i avisen.
– Haha, artig. Ellers får jo barna nå nyheter på telefon og Ipad, som deg og meg.
– Blir det aldri bøker?
– Jo, det hender. Akkurat nå holder jeg på med en bok jeg startet for lenge siden, «Red or Dead».
– Bloddryppende krim eller noe om den kalde krigen?
– Om Liverpool og Bill Shankly.
– Ah, nettopp. Kan man sammenfatte noe om Bill Shankly for mennesker som bor i grotter og lever på nedfallsfrukt og rapakjøtt?
– Suksesstrener fra 60-70-tallet, som løftet Liverpool opp fra ingenting.
– Hadde han noen triks du kan bruke?
– Han satset i hvert fall på ekte vare, stayerevne og lojalitet.
– Hva leste du som barn?
– «Hardyguttene», «Sølvpilen», «Fantomet». Jeg har aldri vært så dypt inne i det litterære.
– Men var også du med i Fantometklubben?
– Ja, det var jeg!(Vilkår)

Roger Espeli