– Hva har du på nattbordet?
– Der har jeg en Kindle.
– Det er nesten en dikotomi blant kindlebrukere. De som bare kjøper det de leser, og de som kjøper langt mer enn de leser.
– Jeg har flere bøker enn jeg har lest. Det er utrolig lett å trykke på «kjøp» på den boken man egentlig bare tenkte å kikke litt på. Dette er et columbi egg for bokbransjen.
– Hva slags bøker har du?
– Fag, sak, og prosa. Sist leste jeg «Mørkets rike» av Barbara Demick, en reportasje fra Nord-Korea. Den er relativt deprimerende.
– Nattbordet anbefaler «The Cleanest Race» av B.J. Myers. Forfatteren avviser helt påstandene om «siste stalinistiske stat» og ser i stedet landet som mer påvirket av keiserdyrkelse, rasetenkning og en kanskje uventet feminisering av lederskikkelsen. Er du spesielt interessert i landet?
– Jeg har en interesse for samfunn og politikk. Planen for sommerferien er å lese om Syria. Cecilie Hellestveits bok «Syria- En stor krig i en liten verden» skal jeg definitivt lese. Og Fredrik Græsviks «Flukten» og kanskje Åsne Seierstads «To søstre».
– Mye bra her. Men ikke så lystig.
– Ikke lystig! Men det er et ønske om å prøve å forstå utfordringene i verden.
– Blir det skjønnlitteratur noen gang?
– Jeg er halvveis i første bind av Ken Follets middelaldertrilogi «Stormen». Tror jeg. Det er vanskelig å få oversikt over hvor langt man er kommet på kindlen. Og noe jeg liker å kose meg med på kvelden er lyrikk, særlig Olav H. Hauge. Samboeren er nettopp blitt norsklærer etter å ha jobbet med annet i mange år, så vi har faktisk diktanalyse til frokost.
– Nydelig. Nattbordet har gitt opp å spørre etter lyrikk siden nesten ingen svarer ja. Kan du huske ditt møte med Hauge?
– Det må har vært i studietiden.
– Er du på jakt etter noe nytt kan Nattbordet anbefale «Um sakne springe blome» av Cathrine Blaavinge Bjørnevog.
– Jeg tror samboeren har nevnt den.
– Når jeg-personen er med barn beskriver hun det som at hun bærer «ei plomme av eld».
– Å, det er fint.(Vilkår)

Tore Burheim