– Jon Hustads «Ung gigant» om Winston Churchill.
– Noe forhold til Churchill fra før?
– Nei. Eller jo, jeg har alltid vært fascinert av ham, og jeg har lest hans livleges memoarer. Der dannet jeg meg et bilde av Churchill som gammel mann med stokk og sigar, det er jo ofte slik vi tenker på ham. Men hos Hustad møter vi en aggressiv ung mann, en kriger.
– Livet hans var så spennende at det kunne rettferdiggjort biografier selv om han aldri hadde blitt statsminister for et land i annen verdenskrig.
– Ja, han slo seg opp på skriving. Hadde han utgitt tre eller fire bøker før han var 30, samtidig som han altså var offiser. Det er vanskelig å vite hvordan han fikk tid. Han fikk jo kone og barn ganske tidlig også.
– Han var sikkert en god og nær far!
– Han holdt seg kanskje til datidens korrekte former, jeg kan ikke huske å ha lest noe om det. Ellers fikk jeg anbefalt «Underkastelse» av Michel Houellebecq. Den ga et innblikk i fransk dekadense! Hovedpersonen, han er jo ikke direkte gammel, men han har mistet piffen. Jeg synes Houllebecq skriver ganske morsomt.
– Hovedpersonens manglende piff har kanskje overføringsverdi til kontinentet som sådan? Han prøver, ved en anledning, å nå samme tilknytning til katolisismen som forfatteren han har spesialisert seg på, Joris-Karl Huysmans, men han får det bare ikke til.
– Samtidig dyrker han interesser som … middelaldrende menn ofte har. Men jeg ble kanskje litt skuffet av slutten, jeg hadde trodd det skulle trekke seg opp, i stedet faller han i folden. Ellers holder jeg på med Bjørnstads bok om 60-tallet. Enten husker han veldig godt eller så har han gjort veldig mye research.
– Nattbordet mener han tilhører en generasjon som overveldes av eksistensen til Wikipedia. Siden de nå kan finne ut alt mulig må de legge alle faktafunnene i munnene på sine skikkelser. Det er rørende.
– Ved en anledning er det noen åtte, tiåringer på Smestad som diskuterer politikk på en måte jeg overhodet ikke kan huske at vi gjorde i den alderen. Men detaljene gjør det allikevel til et ekstra fascinerende gjensyn med epoken. Jeg gleder meg til boken om 70-tallet.(Vilkår)

Cato Strøm