– Akkurat nå leser jeg «Pixley Mapogo» av Tore Renberg.
– Noe forhold til hans forfatterskap fra før?
– Ja, jeg har lest mange om Jarle Klepp! Renberg beskriver en ungdomstid som ligger tett opp til den jeg hadde selv. Jeg digget også Morrissey og The Smiths.
– Prøvde du også, som Jarle Klepp, å skrive innlegg til nittitallets Morgenbladet?
– Nei, akkurat det gjorde jeg ikke! Men jeg gikk på samme fakultet som ham, hang på Garage og sånn.
– Hva med Knausgård? Mye stoff fra studentmiljøet i Bergen der også.
– Jeg leste første bind i «Min kamp». Men det ble mye bleier og brokk. Han er flink, for all del, men det lå litt for tett opp til hvor jeg var selv da, jeg hadde lyst på noe annet.
– Får du lest en del nyere, norsk skjønnlitteratur?
– Jeg leste nylig debutanten Sondre Midthun, «Farvel til alt det». Den handler om en journalist fra Nord-Norge og den løgn og fortielse han blir dratt inn i, om hvordan ens yrke kan gå på tvers av ens egen personlig etikk.
– Poeng for å satse på debutant.
– Jeg var i bokhandelen på Litteraturhuset i Bergen, og hadde lyst på noe nytt. Jeg leste også den korte skilsmisseromanen «Vær snill med dyrene» av Monica Isakstuen.
– Fulgte du debatten som kom i kjølvannet etterpå?
– Nei, jeg fulgte den ikke så nøye. Men jeg levde meg inn i beskrivelsene av annenhver uke-livet.
– Kan du komme på en bok som har vært viktig for deg?
– John Irving, ikke «Garps verden» men … åh, jo! «En bønn for Owen Meany». Og «Hundre års ensomhet», det var nok den første ordentlige voksenboken jeg leste.
– For et sted å starte.
– Det var jo tiltrekkende med nobelprisvinner, og så hadde jeg bodd i et spansktalende land.
– Dikt?
– Pablo Neruda. Og så har vi en slags husdikter i familien som dessverre nylig gikk bort, Stein Mehren. Vi har lest fra ham ved alle … rituelle sammenhenger. Bryllup og dåp og begravelser. Det gikk inn på meg da han døde, jeg måtte lese noen dikt av ham.(Vilkår)

Maren Synnevåg