– Det er Dagens Næringsliv som ringer og spør: Hva har du på nattbordet?
– Jeg vet ikke om dette er noe jeg skal være med på …
– Åh, kom igjen! Folk er alltid så beskjedne!
– Der har jeg «The Barbarians at the Gate».
– Om romerrikets fall? Om populismens fremvekst i Europa?
– Haha, nei. Det er en veldig sexy tittel på et stort oppkjøp på 80-tallet som ble selve symbolet på grådighet.
– Aha. Og hvorfor leser du den?
– Det var tips fra gammel kollega. Jeg har faktisk lest den før, men plukket den opp igjen fordi den var så god.
– Er dette typisk lesing for deg?
– Gid det var så vel. Det blir vel mye krim. Det må være noe lettlest, for det blir sjelden mer enn halvannen side på en kveld.
– Nattbordet er på jakt etter skjulte perler i denne sjanger. Overlatt til seg selv snakker intervjuobjekter alltid om de samme to, tre forfatterne.
– Jeg var lenge fornøyd med Håkan Nesser. Han skriver godt og tørrvittig, på en måte jeg liker godt.
– Viktige bøker?
– Jeg kommer ikke på noe utenom studiebøkene … men det får du ikke lov til å skrive.
– Ok. Hvordan har du det med konsentrasjonen? Nattbordet har kullsviertro på at vi alle har fått konsentrasjonsevnen vår helt istykkerslått av den digitale hverdag, men de fleste intervjuobjekter nekter å samarbeide.
– Jeg føler det går ikke så verst. Når jeg har sett sammenfatninger og tabeller av hvem som er hvem i «Game of Thrones», har jeg oppdaget at jeg har klart å holde orden på det aller meste.
– Lest noe annen fantasy?
– Nei. Så jeg var egentlig forbauset over at jeg likte «Game of Thrones» så godt, det pleier ikke være en sjanger for meg. Du vet hva man sier til de som ikke har lest bøkene?
– Nei?
– Don't worry, they'll tell you.
– Haha. Da gjenstår det bare å dobbeltsjekke alder og stilling. Kommunikasjonsdirektør i Eni, står det i avisen.
– Det må være en annen Wulff. Jeg er advokat i BA-HR.
– Men i alle … Jaja, minst like bra! En … Folk trenger spalter, spalter trenger folk. (Vilkår)

På nattbordet: Andreas Wulff