– Jeg sitter på tog til Göteborg, så jeg må bare unnskylde hvis linjen er dårlig.
– Hva har du på nattbordet, eventuelt i reisevesken?
– Det enkle svaret er at jeg ikke har noe nattbord, men du skal vel ha et mer utfyllende svar enn som så. På stuebordet ligger det noen bøker.
– Hvilken ligger øverst.
– Akkurat nå jobber jeg meg gjennom alt av Tom Kristensen. Nå er jeg på hans siste, «Pandora».
– Thrillerlitteraturen virket alltid svært fjern fra Norge, men Kristensen klarer likevel å lage forbindelser man kan gripe seg i å tro tilstrekkelig på.
– Ja, i «Pandora» er det nye internasjonale høyder, man tror først at Norge ikke har noe med det å gjøre, men så syr han det sammen.
– Mye thrillere på deg?
– Det er blitt mye krim og thrillere i det siste. Man kan plutselig få litt dilla. For meg startet det med bøkene til Odd Harald Hauge og Bjørn Olav Nordahl, fortellinger med blanding av politikk og media og svindel. Veldig eksotisk for meg.
– Ikke for Nattbordet. Tvert imot.
– Haha. Dette er muligens veldig naivt av meg å si, men for meg som politiker virker dette veldig fjernt.
– Kan du komme på en viktig bok?
– Skal jeg ta for meg utviklingen av meg selv blir det fort til at jeg må tilbake til hva jeg leste som barn. Av en eller annen grunn er det det man virkelig husker. Jeg leste mye Jules Verne, noen av bøkene flere ganger. Det var en blanding av eventyr og historie som var godt skrevet, med mye fantasi.
– Flere i denne spalten oppgir at de har prøvd å prakke Jules Verne på den oppvoksende slekt, men med lav suksessrate. Nattbordet hører ikke på det øret. Dette er da evig litteratur. Hadde du noen pompøs fase i ungdommen, da du på død og liv skulle lese Kafka og Jæger?
– Pompøs, ja. Jeg har alltid hatt en forestilling om at jeg ikke skulle lese det alle andre leser. Slik virker det kanskje ikke, nå som jeg sitter med Tom Kristensen, men det er en grunn til at jeg aldri har lest et ord Jo Nesbø. Men etter å ha sett «Snømannen» som ble så sablet av kritikerne vurderer jeg å lese den, for å forsvare at utgangspunktet var bedre.(Vilkår)

Øystein Sundelin