– Jeg er en stor Kindle-fan!
– Nattbordet følger alltid opp med spørsmål om forbruksvaner: Handler du også flere bøker enn du leser?
– Jeg leser alt jeg bestiller. Jeg har en ønskeliste liggende klar, og så kjøper jeg en ny når jeg er ferdig med forrige.
– Beundringsverdig. Hva leser du nå?
– Jeg er krim- og thrillerjente.
– Er det noen skjulte perler i denne sjangeren? Det er ellers gjerne de samme to–tre navnene som går igjen.
– Jeg liker Michael Connellys bøker om Harry Bosch, jeg fikk dem anbefalt av en kollega.
– Ville du vært en god etterforsker eller en fremragende skurk?
– Hm … Jeg tror jeg ville vært en dårlig forbryter. Jeg ville brukt altfor lang tid på planleggingen av forbrytelsen.
– Vill overanalysering?
– Ja. Jeg ville vært for opptatt med analysen, med å forsikre meg om at ingenting ville gått galt. Så det ville aldri blitt noe av. En annen av mine favoritter, men det er en helt annen sjanger – åh, han som skrev «Hotell New Hampshire» …
– John Irving.
– Ja. Og særlig «Prayer for Owen Meany», som er en av mine favoritter.
– Det er overveldende over hvordan alle de løse trådene samles pent og pyntelig sammen i et avslutningskapittel ingen leser kunne ha forutsett.
– Ja, men den inneholder også et av mine favorittsitater: «If you’re lucky enough to find a way of life you love, you have to find the courage to live it.»
– Ah. Du nevnte John Irving. Men er det noen bøker som har preget deg i barndommen?
– Jeg fikk Agatha Christie-bøker av faren min, det var kanskje med på å starte interessen min for krim. Og så fikk jeg også «Le petit prince» av Antoine de Saint-Exupéry. Jeg leste den flere ganger, som tolvåring skjønner man ikke alt i den med en gang.
– Hvorfor er den blitt så til de grader ikonisk, tror du?
– Den beskriver med enkle ord det som er så vanskelig. Hva som er viktig i livet, sånne ting. Kanskje voksne ofte egentlig gjør det for vanskelig for seg selv. Jeg merker i hvert fall det som forsker.(Vilkår)

På nattbordet: Dominique Kost