– Akkurat nå leser jeg en bok som er både fantastisk og grusom, «Den underjordiske jernbanen» av Colson Whitehead, om slavetiden i USA. Den er veldig gripende og tøff.
– Hvem tipset deg om den?
– Jeg mener at jeg leste om den et sted, og så har den vunnet Pulitzerprisen. Jeg er en del i Sverige, jeg bare nevner det, der bøkene koster det halve av hva de gjør i Norge, og kjøper i det hele tatt en del bøker. Men jeg ender ofte opp med å lese det man snakker om for tiden. En norsk serie som har begeistret meg mye i det siste, er Roy Jacobsens bøker fra Helgeland, men jeg har ikke lest den siste, «Rigels øyne», ennå.
– Disse forteller jo ikke bare om det rent materielle ved Norges nære fortid, men om en holdning og en mentalitet som ikke kan skildres på andre vis enn gjennom romaner.
– Nettopp. Og ikke minst er det bøker om kvinnestyrke, som jeg alltid har vært opptatt av. Ellers er det en annen serie jeg er opptatt av for tiden, Lewis-trilogien av Peter May. Det er en slags krim. Jeg leste første bind på engelsk, men oversettelsen av Ragnhild Aasland Sekne er så god at jeg følte den nesten ble bedre på norsk. Jeg gleder meg til neste bind, da kjøper jeg den innbundet, venter ikke til pocketutgaven med denne!
– Dette er den serien som utspiller seg på Hebridene?
– Ja. Jeg har ikke vært der, men gjett om jeg vil dit.
– En reise til Hebridene er ikke komplett uten kirkebesøk. Alle andre går, de bruker ikke orgel, men sangen gjør at man føler som om man er inne i en blåsebelg. De gæliskspråklige gudstjenestene har angivelig de beste sangerne. Store leseopplevelser i tidlige år?
– «Mio, min Mio» av Astrid Lindgren. Under Oslos tusenårsjubileum hadde vi spøkelsesnatt med ridder Kato.
– Skummelt!
– Går bra til slutt. En annen bok jeg må nevne, selv om den kom ut ganske nylig, er «I havet finnes krokodiller» av Fabio Geda, om en ung asylsøker som reiser fra Afghanistan i ti-, tolvårsalderen og hele hans reise.(Vilkår)

På nattbordet: Gro Balas