– Akkurat nå leser jeg «Alt lyset vi ikke ser» av Anthony Doerr, med handlingen lagt til annen verdenskrig. Det var den siste kollektive bokoppfordringen til sjefen min, Ståle Gjerset, før han døde nylig. Han var en av de jeg virkelig snakket om bøker med i voksen alder, så å lese denne og minnes ham samtidig er vint, vondt og godt på en gang.
– Aj. Nattbordet har et lignende forhold til Peter Wohllebens «Trærnes hemmelige liv». Konfrontert med andres aller siste boktips ser man konturene av tilværelsens alvor. Ser du noe system på din lesing?
– Ja, er det noe system egentlig … Det føles litt random, nå har jeg nylig rasket til meg en del fra juleutsalget til Pax. Jeg kan la meg rive med av en krim, nylig leste jeg den boken til Linn Ullmann, «De urolige». som startet som en samarbeidsprosess mellom henne og faren.
– Som gikk fint å lese helt uten å tenke på at hovedpersonene har en rolle i kulturoffentlighetene.
– Ja. Det som fascinerte mest var kanskje hvordan hun klarte å beskrive det fra barns perspektiv. Det var en nydelig skildring, og man kan kjenne seg igjen i de voksne selv om familien man vokste opp i var på langt nær like eksentrisk.
– Snakk for deg sjæl.
– Haha, det var litt annen stil i arbeiderklassehjem på bygda.
– Cue for tips fra Nattbordet! Tormod Haugens «Om dyr og syn». Han beskriver hvordan han fikk et rykte av å slåss, av å skrive dikt, av drikke. Men ikke av å jobbe! Det var noe man bare gjorde.
– Jeg fikk høre om arbeid nylig, da eldstemann sa hvor flau han var over meg. «Reklame, liksom!» Pappaen til en i klassen jobber med å redde regnskogen.
– Slik må det være. Noen bok som har påvirket deg?
– Gud, det var jo denne evige jakten gjennom mors bokklubbøker, da var det mye man måtte gjennom. Min første voksenbok om annen verdenskrig var Trygve Brattelis «Fange i natt og tåke», den påvirket nok mitt syn på krigen. Og «Når kaninen hyler» av Truddi Chase og «Fransk åpning» av Vigdis Hjorth. Man fant alltid bøkene man ikke var ment å finne. Men jeg tenker at for barn er det ikke så viktig hva de leser, bare de leser noe. (Vilkår)

På nattbordet: Marianne Massaiu