– Det er litt forskjellig. Jeg får lest en del i løpet av året, akkurat nå går det i «To søstre» av Åsne Seierstad.
– Lærer du noe nytt om oppvekst i Bærum som du ikke kjente til fra før?
– Ikke sant … det er veldig til ettertanke, hva familiens rolle er. Og kanskje spesielt morens. Og det slo meg at det var lang vei fra Ranheim i Trondheim, der jeg vokste opp, og dette.
– Synes du at man kunne sammenfattet lesingen din på noe vis?
– Egentlig ikke, utover at jeg ikke har så god tid lenger. Så jeg er ferdig med det å lese en bok ferdig bare for å ha gjort det. Det ligger en del uleste bøker tilbake, bøker som bare ikke fenget tilstrekkelig.
– Skjønnlitteratur eller non-fiction?
– Primært skjønnlitteratur. Men på min to do-liste nå har jeg boken til Jens Stoltenberg.
– Store leseopplevelser i tidlig alder?
– Jeg leste mye, men det er vanskelig å trekke frem en spesiell bok av barnelitteraturen. Men da jeg studerte, var det salg på Dostojevskij-bøker på Dragvoll, og i konkurranse med pensum hadde jeg stor glede av dem! Det var mer fristende å lese «Forbrytelse og straff» enn om europeiske valgordninger i Statsvitenskap.
– Var dette de med svart-hvite smussomslag med amatørmessig grafisk utseende, fra Solum forlag?
– Jeg husker dem mer som gulbrun-oransjeaktig? Men «Brødrene Karamazov» ble for tungt, for stort persongalleri.
– Men det er jo noe veldig vakkert her. For å tvinge seg til de store opplevelsene kan ikke alternativene være alt for lettvinte. Dostojevskij vinner ikke nødvendigvis i kamp mot Pixar, men mot statsvitenskap, altså!
– Nå for tiden har jeg nok lettere å knytte meg til litteratur som jeg vet fanger mer umiddelbart.
– Krim, foregår det noen gang? I litterær forstand, altså.
– I juleferien leste jeg David Lagercrantz, han som overtok serien til Stieg Larsson. Den trilogien til Larsson var i særklasse bra, men Lagercrantz er ikke så verst. Jeg liker også Jussi Adler Olsen, særlig de som tar utgangspunkt i Avdeling Q.(Vilkår)

På nattbordet: Monica Seem