– Der ligger en Kindle.
– Ligger det mye ulest i den? Det veier jo ingenting. Kan fort gå galt.
– Jeg har nok kjøpt noen flere enn jeg har lest, ambisjonene er der.
– Bredt spenn i utvalget, eller bøker som tilsynelatende virker helt like for et utrent øye?
– Det varierer etter humør og årstid. Om sommeren liker jeg å lese krim. Resten av året blir det mer faglitteratur.
– Har du noen skjulte perler blant krimforfattere å dele med spaltens lesere?
– Nei, jeg må innrømme at jeg er veldig mainstream der. Jeg liker Unni Lindell, Jo Nesbø … Selv om man fort glemmer handlingen i bøkene. Jeg elsker både politiske konspirasjonsthrillere og tradisjonell voldskrim. «Jeg er Pilgrim», for eksempel. Den var helt vanvittig god. Akkurat nå leser jeg Scott Galloways «Four Horsemen», om Apple, Google, Facebook og Amazon.
– Hva er Galloways tilnærming?
– Han er temmelig skeptisk. Han påpeker blant annet hvordan disse fremskynder diskusjonen om borgerlønn samtidig som de bidrar til at flere og flere jobber forsvinner. Automatiserer man jobber, kan man ikke samtidig spille bekymret for at arbeidsplasser forsvinner.
– Men hva om situasjonen ikke kunne vært annerledes? Overlater man ting til seg selv, fordeler de seg på en paretokurve uansett, der noen får det meste og de fleste får ingenting.
– Ja, og i tillegg kommer et femte element nå, med AliBaba.
– Disse kjempene kan virke bra uovervinnelige? Ingen kan skaffe seg så mye data om forbrukere som de har, uten å gå gjennom dem? Altså kan ingen toppe disse.
– De kan virke uovervinnelige nå, men historien gjentar seg selv. De fleste monopoler har måttet bukke under til slutt. Så jeg er mer kortsiktig enn langsiktig bekymret, for å si det slik.
– Hva leste du som barn og ungdom?
– En bok jeg aldri glemmer er «Beatles», den gir meg fremdeles gåsehud. Etter at jeg ble ferdig med Hardyguttene, og jeg leste Nancy Drew også, var det Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen som var viktige.(Vilkår)

På nattbordet: Hans-Petter Nygård-Hansen