– Der har jeg ganske mange bøker. Jeg har lastet opp til påsken. Planken er jo Jo Nesbø, da. «Macbeth». Og så har jeg «Ulvefellen» av Aslak Nore, som vant Rivertonprisen, da måtte jeg løpe ut og kjøpe den. Og så fant jeg frem, i bokhyllen til min mor, Alexander Kiellands «Fortuna».
– For det første: Alltid gjevt å høre at noen går i mors bokhylle. For det andre: Til å være en av de fire store, nevnes Kielland virkelig ikke ofte i denne spalte.
– Jeg har en podkast som heter «Lederliv» der jeg intervjuet Aslak Sira Myhre for en stund siden, og spurte ham om bøker som kunne være bra for ledere. Da nevnte han denne, og jeg har hatt dårlig samvittighet siden for at jeg ikke har fått lest den. Jeg har også noe fag, Fanny Duckerts «I medienes søkelys», om å bli rammet av omdømmeproblem.
– Ekstremt aktuell i nettopp disse dager. Men det kunne man kanskje svart når som helst?
– Haha, ja, det er høyaktuelt nå. Jeg har også «Bli hvis du kan, reis hvis du må» av Helga Flatland. Stort sett prøver jeg å lese fag og skjønnlitteratur annenhver gang, men til påsken tenkte jeg ta mer skjønnlitteratur. Jeg ble tipset om Jan Kjærstads «Berge» også. Men jeg har enda en fagbok liggende, «Konflikter på jobben» av Hans Morten Skivik. Ellers plukker jeg stadig frem Wildenvey. Kjenner du hans hyttedikt «En regel»?
– Nei?
– Den handler om forstmester Røkkum og hans venn herr Wiegand som går tur i fjellet og ankommer en hytte. De er enige om regelen at man skal forlate hytta slik man fant den. «Nu hadde de tenkt å la maten smake/ og ta seg en klunkom av livets vann./ Så ruslet de inn. Men se der! Under taket/ hang en stille og stendau mann./ Tja – de var sultne og hugne på drammen,/ og blås i en dauing. De skar ham ned/ og satte ham stille og pent på trammen/ utenfor – hvorpå de spiste i fred.» Og så henger de ham opp igjen når de drar, for man må forlate hytta slik man finner den.

På nattbordet: Ole Christian Apeland