– Jeg har ikke nattbord, men jeg har stuebord der det ligger et par bøker. Den ene, som jeg leser nå for tiden, er Åsne Seierstads «En av oss».
– Har du oppdaget noe uventet i den? Gode forfattere kan jo vise ting man enten har visst eller ikke visst, men som man uansett ikke selv har formulert.
– Den er ganske detaljert. Det er en krevende bok, både når det gjelder utfordringer til fatteevnen og det rent følelsesmessige. Den andre jeg har er andre bind i Karsten Alnæs' «Historien om Norge», der han nå er kommet til Svartedøden.
– For en lystig solstråle du er.
– Haha, ja, det kan du si. Men for ikke så lenge siden leste jeg Petter Stordalens «Jeg vil fortelle meg din hemmelighet», den er jo lystigere.
– Uansett hva man mener om ham så er det mange som kunne trengt å ligne mer på ham i gjennomføringsevne, entusiasme og treningsdisiplin. Så fortell, hva er hans hemmelighet?
– Jeg er ikke sikker på at alle kan bruke hans hemmelighet, han er såpass spesiell. Men det er veldig artig å komme bak en som har oppnådd så mye. Det er en spennende historie.
– Alt hittil er sakprosa.
– Det er nok mest det det går i. Det hender at jeg blir lurt av mannen min til å lese en krim en gang iblant, men det er sjelden.
– Hva leste du da du var yngre?
– Barnebokserien «Lykkebarna» da jeg var veldig liten, ting som det. Og jeg husker godt da jeg leste Sigrid Undsets «Kristin Lavransdatter», det gjorde stort inntrykk.
– Har du lest den mer enn en gang?
– Nei, men jeg har vurdert det.
– Mange i denne spalten, men nesten utelukkende kvinner, oppgir å ha lest den på forskjellige stadier i livet sitt. En typisk observasjon er at som unge er de på parti med Kristin når hun velger Erlend. Når de er eldre drar de litt på det.
– Det kan jeg tenke meg!(Vilkår)

På nattbordet: Anne B. Lea