– Der ligger det en stabel, men det spørs om jeg har lyst til å avsløre mine dårlige lesevaner for alle.
– Du har Nattbordet ved «stor stabel».
– Øverst ligger «Storbarnsliv» av Guro Hoftun Gjerstad.
– Finnes det noen måte å sammenfatte forskjellen på store og små barn på?
– Åh, det er litt av et spørsmål. Den store forskjellen er kanskje at man mister kontrollen.
– Huttetu. Og allikevel er det målet. Forskjellen mellom hunder og barn er at hvis man gjør alt riktig, forsvinner barna til slutt ut av huset.
– Og så føler jeg at hunder blir omtrent det du oppdrar dem til. Med barn får du det du får. En annen bok jeg har liggende, er diktboken til Sumaya Jirde Ali. Åh, det var det med titler …
– Dette kan ikke være en konkurranse om å huske titler, da ville alle falt gjennom.
– Jo, «Kvinner som hater menn». Og så må jeg nesten nevne en latinamerikansk bok?
– Du er titulert i denne avis som ekspert på feltet, så ja.
– Den er av en venezuelansk forfatter, Rodrigo Blanco Calderón. Jeg leser den på spansk, men tittelen er på engelsk, «The Night». Den handler om hva som skjer når det er et strømbrudd i Caracas, skildret gjennom et kunstnermiljø.
– Skriver han i en gjenkjennelig latinamerikansk tradisjon, eller sikter han mot en mer internasjonal stil?
– Boken er ganske innadvendt, med intense stemningsbeskrivelser. Det er langt herfra til Isabel Allende. Ellers nevner jeg gjerne Pedro Carmona-Alvarez, som ofte er på nattbordet, bare ikke akkurat nå. Norsk forfatter med chilensk bakgrunn, uten at han er spesifikt opptatt av akkurat det.
– Ser du noen tendens i egen lesing?
– Jeg liker bøker som kan fortelle meg noe dypere om andre steder. Statsvitenskapen når bare så langt. Jeg møter jo en del diplomater og slike i jobben, da anbefaler jeg dem alltid å lese romaner oversatt fra norsk.
– Nattbordet ville anbefalt Roy Jacobsens siste. Hva velger du?
– Agnar Mykle, faktisk. Og Jens Bjørneboe. Jeg skal huske Jacobsen til neste gang!(Vilkår)

På nattbordet: Benedicte Bull