– Det er nesten så man får inntrykk av at det er en modellberegning – man sier man tar inn 33 milliarder ekstra, og uten å se hvilke effekter det får for veldig mange, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, om regjeringens nye skatteforslag.
Han mener regjeringen har valgt en «ekstremt dårlig timing».
– Å sende en slik sjokkregning er feil medisin, og vil undergrave investeringsviljen der vi trenger den mest. Jeg er redd man ikke ser dette i kontekst over hvilken situasjon Norge og Europa vil være i de neste månedene og årene, tilføyer han.
Regjeringen presenterte onsdag morgen en rekke nyheter fra det kommende budsjettet, som skal legges frem om en uke.
Det sentrale grepet er å innføre en grunnrenteskatt på 40 prosent på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Dette skal i sum gi staten fire milliarder kroner i økte inntekter årlig. I tillegg foreslår regjeringen innføring av grunnrente på vindkraft, og økt grunnrente på vannkraft, fra 37 til 45 prosent beregnet å gi rundt 11 milliarder ekstra i statskassen.
Ole Erik Almlid peker på at oppdrettsnæringen er et «hundre prosent» internasjonalt marked, og mener at forslaget vil kunne bety reduserte markedsandeler, færre investeringer og færre arbeidsplasser – gjennom en forverret økonomi.
– Men en rekke økonomer støtter forslaget – næringen har superprofitt, eierne er superrike, og det skjer på fellesskapets ressurser?
– For det første er dette nyansert. Og vi har god erfaring med at denne bransjen er konjunkturutsatt, der det er kort vei mellom å tjene gode penger til å ikke tjene penger. Og masse av inntektene oppdrettsnæringen har generert, har kommet tilbake til samfunnet, sier Almlid.
– Se bare på reaksjonene fra ordførerne, som ofte kjenner aller mest på dette, som vet hva dette vil bety for lokale eieres investeringsvilje og lokale arbeidsplasser, sier Almlid.
– Lite opptatt av forutsigbarhet
Før jul skal Torvik-utvalget, oppnevnt av Solberg-regjeringen i juni 2021, levere en rapport som tar for seg hele det norske skattesystemet – herunder spørsmålet om grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Almlid mener regjeringen burde ventet på utvalgets innspill.
– Grunnrenteskatt har vært diskutert i lang tid. Og det kan diskuteres om det å bruke ressursene i havet er samme type ressursbruk som det å pumpe opp olje. Dette burde vurderes av Torvik-utvalget, at regjeringen går inn for dette nå er nesten å betegne som en shortcut, sier Almlid og legger til:
– Vi har en regjering som tydeligvis er lite opptatt av forutsigbarhet, og da er det veldig vanskelig å sitte å se at regningen nok en gang dyttes over på bedriftene.
Delte meninger
Både kraftbransjen og havbruksnæringen har gått kraftig ut mot forslaget. Samtidig har økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe som tidligere ledet Havbruksskatteutvalget, uttalt at grunnrenteskatt for havbruksnæringen er «helt naturlig».
Hos de politiske partiene er meningene delte.
– Dette er positivt og nye takter fra regjeringen. SV har lenge kjempet for at verdier skapt av fellesskapets ressurser skal komme folket til gode. Å skattlegge bruken av naturressurser mer, gir mer til utdannelse og helse, mer til folk og lokalsamfunn i krisetid. Det er rett og rimelig, skriver SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til DN.
Regjeringen skal gå inn i budsjettforhandlinger med SV, og er avhengig av partiet for å få flertall for sitt budsjett. Knag Fylkesnes gir foreløpig ingen blankofullmakt til regjeringen.
– Vi kommer selvsagt ikke til å gi støtte til dette over bordet. Vi skal se på det, og komme med vår linje til forhandlingene om statsbudsjettet, sier Fylkesnes.
Bekymret for næringslivet
Finanspolitisk talsperson og Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn stemmer i at det er fornuftig og rettferdig med en grunnrentebeskatning. Problemet, ifølge Rotevatn, er bare at regjeringen bare øker det generelle skattetrykket uten å prioritere.
– Vi risikerer å få en økt offentlig sektor og et næringsliv med dårligere konkurranseevne. Vi er bekymret for skattetrykket for næringslivet, og ville fortrukket en annen løsning med lavere skatter for folk og bedrifter, sier Rotevatn.
Han erkjenner at han ikke har sett regjeringenes fulle budsjettopplegg, men mener han har en viss følelse med hvor det lander.
– Hvis regjeringen senker selskapsskatten og formuesskatten, så kommer kanskje næringslivet bedre ut, men jeg tviler på det, sier Rotevatn.
Ifølge regjeringen vil utgiftene til neste år øke med så mye som 100 milliarder kroner som følge av krigen i Ukraina, strømkrise og økte utgifter til folketrygden. Dette må dekkes inn uten å bruke oljepenger for å ikke øke farten i norsk økonomi.
– Er det ikke bedre at regjeringen finner nye inntekter enn at de bruker mer oljepenger?
– Med tanke på inflasjonsspøkelset og farten i norsk økonomi, er det bra å holde oljepengebruken nede og hente inn nye skatter. Men det er en annen måte å prioritere de offentlige utgiftene og ta ned noen utgifter. Det har regjeringen hatt allergi mot nå, sier Rotevatn og viser til millioner av kroner til kommuner som skal splittes opp eller milliarder til jordbruksoppgjør.
– Pengene sitter løst når regjeringen vil. Det spennende nå er om de tar ned noen offentlig utgifter, sier Rotevatn.
Det samme trekker Tina Bru, finanspolitisk talsperson i Høyre frem:
– Regjeringen har varslet et stramt budsjett, men denne skatteøkningen som kommer over natten, viser ikke akkurat en vilje til å prioritere. Det at staten tjener mye penger på rekordhøye kraftpriser, bør ikke føre til en enda større offentlig sektor. Det er ikke bra om regjeringen nå kjøper seg fri fra prioriteringer, ved å velte regningen over på næringslivet.
Hun peker på at de økte skattene kommer samtidig som at statens inntekter er høyere enn noensinne.
– Samtidig har regjeringen varslet at skattene også skal økes for folk og bedrifter, i en tid hvor kostnadene øker på alle områder.
– På høy tid
Miljøpartiet de grønne (MDG) er på sin side veldig fornøyd med at regjeringen nå går inn for den såkalte lakseskatten.
– Det er på høy tid. Dette er Norges nest største eksportnæring, som tjener enorme summer på å bruke fellesskapets ressurser. Det er helt åpenbart riktig at en større andel av overskuddet går tilbake til fellesskapet, sier MDGs Rasmus Hansson.
– Dette er Norges nest mest lønnsomme næring. Alle skjønner at sånne overskudd betyr at fellesskapet får for lite av kaken, og private lommer for mye, sier Hansson.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.